God jul!

I år lar jeg radioresepsjonen gjøre julehilsejobben.

            God jul!

Guilty pleasure

Herlig enkelt. Et godt gitarriff, noen nydelige pianoakkorder og noen fengende tekstlinjer. Vips, så har du oppskriften på en skikkelig sviske.

Jeg skal ærlig inrømme at jeg er en sucker for ungdomssang-svisker. Slike mild-grunsh låter de spiller i alle ungdomsseriene som jeg er for gammel til å like, men som jeg koser meg med i blant. Ikke kom her og si at du aldri har sett på "One Tree Hill", "Dawons", "Gilmore girls" eller "Gossip Girl". Da tror jeg deg ikke!

Gavin Degraw hadde tittellåta til overnevnte "OTH". Nå er han ute med en sviske som i hvert fall fenger mine ører. Jeg skrur opp lyden, tramper takten og synger med, slik man vitterlig skal til en slik slager!

"Drømmer, er dit jeg må dra,
for å se ditt vakre fjes.
Hvis du spør meg hvordan jeg har det,
kommer jeg å si jeg har det bra.
Jeg kommer til å lyve og si du ikke er i tankene mine mer.
Uansett hva jeg sier, jeg er ikke over deg"



Enkelt og kanskje platt? Men du og du, så fengende!

Mellom linjene

Det blir lite blogging når man ikke er student, eller driver med annen jobbing som krever flere timer foran skjermen i ensomhetens rom. Inspirasjonen blir brukt på gode undervisningsopplegg, og når tiden blir brukt på andre ting enn jobb er pcen sjelden en høy prioritet, og i så fall, ender man på Facebook.

Men litt musisk ispirasjon har man da fått både tidt og ofte, men det ender ofte i ufullstendige innlegg. Denne gangen har jeg kun lyst til å meddele et nydelig stykke musikk fra ei dame med klar og sterk stemme, som likevel virker akkurat passe skjør.

"Between the lines" just for you!

Mixed tape

Jeg tror kanskje jeg tilhører den siste generasjonen som kjenner til begrepet Mixed tape. Dette fordi man har eid en, og ikke bare hørt snakk om en i seinfeld eller friends, og ikke egentlig synes det var morsomt, fordi man ikke har noe forhold til det. Jeg kan med sikkerhet si at jeg har laget hundrevis av opptakskasetter. Det hendte jeg satt der med opprakskasetter og tok opp fra radioen, samme sangen om og om igjen for å slippe prat fra übercoole radiovert HC. Nok en gang ytret han sitt særegne uttrykk 'BaCaLAO!' på radio Oslo, mens introen til my Hart Will go on plunket gjennom høyttalerene. Jeg trykket desperat ned play og rec-knappen samtidig og håpet på en ordentlig verson, som jeg kunne høre på, ute på tur på walkmanen min..

En gang var jeg også så heldig å få en 'Mixed tape'. Den fikk jeg av min daværende kjæreste. Jeg tror faktisk jeg kan si at det er en av de søteste kjærstegavene jeg har fått. Han hadde funnet så mange flotte sanger, som jeg fortsatt har et spesielt forhold til den dag idag. Denne sangen var en av dem, og jeg likte å være til i teksten. Jeg hadde ikke hørt den før, og heller ikke hørt den siden, inntil jeg nylig kom på den, og søkte den opp på iTunes.

Totally taken

Gemma Hayes er også en fantastisk artist, hun minner meg litt om en blanding av Heather Nova, Sheryl Crow og A fine Frenzy. Hun har en så nydelig stemme, som får meg til å grøsse langt nedover ryggen. Jeg kan ligge på sofaen uten å gjøre noe annet enn å være. Tekstene hennes treffer meg, og det er godt å være til i musikken hennes. Dette er en spesiell sang, hvor hun også forklarer litt hva som ligger bak teksten. Jeg kjenner meg igjen i hvertfall.

Easy on the eye - Gemma Hayes:

Nye løfter

Av Amerikanske sangere har Chris Cornell klart å komme på 1.plass hos meg i mange år. Jeg tror ikke jeg plukket ham opp før i hans Audioslave-dager, og det var vel kanskje da James Bond låta "You know my name" kom at han ble allemannseie, og det var flere her i Norge også som kjente igjen navnet mitt. Nå  har jeg blitt oppmerksom på et album som Slash, den tidligere gitaristen i Guns'n roses, har gitt ut sammen med mange andre artister. Og denne sangen vil være på min liste i lang tid fremover. Digger gitarriffene og den silkemyke, men rocke-hese stemmen til Cornell! Enjoy!

Promise me

You won’t let them put out your fire

Put out your fire

Promise me

Now sometimes the world tries to slap you

And it seems to love watching you fall

I wont lie to you, it's gonna happen

You got to pick yourself up and move on

Promise me

You won’t let them put out your fire!

Just the way you are

Jeg hører mye på musikk. Jeg vil faktisk tørre påstå at om jeg fikk ultimatet "bli blind eller døv", hadde jeg valgt blind, selv om det er enormt mye enklere å klare seg på egenhånd som døv, enn som blind. Jeg tror ikke jeg hadde klart et liv uten lyder og musikk. Jeg tar meg selv ofte i tenke "Oj, den sangen må jeg blogge om" og det er sjelden jeg kommer så langt at jeg faktisk får gjort det. Men jeg skjønner nå at jeg egentlig har laget med en "musikkblogg", og ikke en "hundeblogg", som var det opprinnelige planen da jeg fikk meg hund, og blogg.

Men siden det nå har blitt en musikkblogg, så er jeg jo nesten nødt til å poste sangtekster og youtube clips, så here goes..

Jeg har er nemlig litt flau over denne, den er ikke typisk på Hamas spillelister, så det blir ikke mange top20 sanger fremover, men jeg synes denne er nydelig, akkurat passe klissete og har litt tenåring-snert. Jeg har tatt meg den frihet å skrive om teksten litt, men ideen er jo den samme. Artisten har en herlig stemme, og det er vel nettopp derfor sangen har entret min liste.  Enjoy if you can.. ;)

Oh his eyes, his eyes

Make the stars look like they're not shining

His hair, his hair

Falls perfectly without him tryin'

He's so beautiful

And I tell him every day

Yeah I know, I know

When I compliment him

He wont believe me

And its so, its so

Sad to think he don't see what I see

But every time he asks me "do I look okay?"

I say

When I see your face

There's not a thing that I would change

Cause you're amazing

Just the way you are

And when you smile,

The whole world stops and stares for awhile

Cause boyu're amazing

Just the way you are

Summerrain

Kveldstur med Bono. Det blåser, sommeren er på hell, det er jakkevær. Jeg har nok en gang plass til både godbiter, nøkler, hundeposer, leker og penger i lommene, for nå er det nødvendig med jakke igjen. Sommeren er virkelig over. Når jeg går ut kjenner jeg vinden kiler meg godt bortover kinnet, og den tar tak i det løse håret og blåser det nesten av. Mørket kommer fort og Bono blir igjen den lille tenåringsvalpen som boffer på alt som beveger seg i vinden. En pose blåser forbi sammen med noen blader og han blir helt skrekkslagen og stivner som en stokk.

Vi går opp gjennom parken, gjennom alle løvtrærne og bladene som nå ligger på bakken. Det er nesten tomt, bare en annen hundeeier på andre siden av parken med en løs hund. Den er for langt unna til at Bono tør å løpe bort, så vi går bare videre, målrettet oppover. Helt oppe på toppen stopper vi opp og ser ned på Oslo. Vakre Oslo by i høstmørket. Skyene var mørkerosa og noen faretruende svarte skyer kom fra Nesodden og innover fjorden, og farget det vakre rosa bildet mørkere og mørkere. Jeg kjente et drypp, og så et til, og før jeg hadde rukket å ta på meg hetten, eller gått et skritt, var det som å stå i en foss. Vannet dundret ned, og Bono så halvfortvilet opp på meg og lurte på hva jeg mente han skulle gjøre, for han ble jo våt! Jeg stod der, tuslet sakte nedover trappen, og kjente at vannet trengte gjennom lagene med klær og festet seg klamt til kroppen. Men jeg ble ikke kald. Ikke ble jeg sur eller oppgitt heller. Tanken om mangelen av en paraply slo meg ikke, det var bare deilig. Vi gikk rolig hjemover i motsetning til alle andre. Og jeg kjente det, jeg kunne ikke noe for det, men jeg måtte smile. Jeg synes det var så deilig å bare bli våt, sånn helt uten å kunne gjøre noe med det...

Helt sikkert, nesten...

Husker du da du stod i isdisken da du var liten? Da du så vidt rakk opp over kanten. Du hadde nesten helt sikkert bestemt deg før du kom inn på bensinstasjonen, nesten helt sikkert kom det til å bli lollipop. Du var tørst og lei etter mange timer i sommersol-varm bil og du hadde lyst på noe godt. Men da du kom til disken, og akkurat klarte å titte over kanten, så lå det en ny is i disken, en ny og spennende is, med både den gode saftisen i bunn, men også sjokolade og kanskje litt vaniljeis. Og da kom dilemmaet. Hva velger man da? Velger man det man vet 99% helt sikkert, nesten at man kommer til å bli fornøyd med, siden man har vært fornøyd med det valget så mange ganger tidligere? Den som er så god og søt, som har alt du egentlig har lyst på, men som du kanksje kjenner litt for godt, at du dermed mister litt magien med noe som skal være så godt og spennende..

Hva om du velger den andre, den nye isen? Det er jo så spennende med noe nytt. Og når man er sju år, og så vidt rekker over isdisken har man ikke allerede valgt nye ting tusen ganger før, det virker jo bare så veldig spennende. Man har ikke opplevd at nye ting ofte ikke alltid svarer til forventningene, og derfor virker det så forlokkende. Man er heller ikke det spor lei, og dermed er det ekstra fristende.

Disse dilemmaene og luksusproblemene kommer igjen og igjen gjennom livet, om enn i litt andre størrelser og omfang enn isvalget, og det er like vanskelig hver gang. Men en ting har jeg lært. Inntil jeg har tatt det rette valget, slår jeg meg aldri helt til ro med det valget jeg har tatt. Dermed er det sjelden jeg velger Lollipop, for den nye isen er jo helt sikkert bedre? Helt sikkert, nesten?

I just want you to know who I am

Lenge før jeg så filmen "City of angels" falt jeg fullstendig for sangen "Iris" av Goo Goo Dolls. Det har vært en av favorittene lenge, og om jeg ikke allerede har gjort det før, så legger jeg den ihvertfall ut nå. Den er så sår, men allikevel så gjør den så godt, hver eneste gang jeg hører den.

And I'd give up forever to touch you

cause I know that you feel me somehow

You're the closest to heaven that I'll ever be

And I don't wanna go home right now

And all i can taste is this moment

And all i can breathe is your life

but sooner or later it's over

I just don't wanna miss you tonight

And I don't want the world to see me

cause I don't think that they'd understand

When everything is made to be broken

I just want you to know who I am

And you can't fight the tears that ain't coming

Or the moment the truth in you lies

When everything feels like the movies

Yeah you'll bleed just to know you're alive

And I don't want the world to see me

Cause I don't think that they'd understand

When everything is made to be broken

I just want you to know who I am

I just want you to know who I am..