a music-high!

Det er noe helt spesielt med å sitte med et helt nytt album i hendene. Jeg er på tross av disse it-revolusjonske tider fortsatt av den oppfatning at albumer bør kjøpes i butikk. Jeg må innrømme at jeg også kjøper musikk på I-tunes, men da er det musikk som jeg ikke nødvendigvis er så stolt av å eie, evnt. musikk jeg ikke kjenner så godt. Om jeg så begynner å like musikken veldig godt, kan jeg finne på å gå å kjøpe albumet i butikken senere. Men noe jeg er ganske bastant på er at jeg aldri laster ned musikk. I så fall må det være monsterhits som er laget av folk som uansett har nok penger. Men up-and-comming artister, eller Nordiske artister som ikke tjener fett fortjener at folk kjøper musikken de lager.

Tilbake til starten, som sagt, jeg elsker å sitte hjemme foran cdspilleren med en stor kopp mint-te (min favoritt) og ha et helt nytt cover i hendene, skru musikken opp på et behagelig høyt nivå og så bare lytte og analysere. Om musikken er god og tekstene bedre blir jeg liggende på gulvet, og kjenne melodien stryke meg over kroppen, og kjenne at hårene reiser seg i korsryggen. Dette har vært mitt rituale siden jeg kjøpte min første cd i sjette klasse. Musikksmaken har kanskje forandret seg litt siden det, da satt jeg med Joan Osbourne sin cd med singelen "What if god was one of us" i hendene. Jeg hadde skjønt hva den handlet om, og jeg som egentlig allerede da var noe skeptisk til Kristendommen synes det var en kul låt, med et kult budskap, men digget ikke resten av låtene hennes... Min neste cd var deLillos- "Mere" og mitt forhold til deLillos har bare økt siden det, og jeg eier alle deres cder, inkludert samle-cdene, noe jeg vet folk synes er litt rart, siden jeg har sangene på de andre cdene allerede. Jeg elsker også å lese musikktekster, og jeg kan bli en tanke irritert når albumet ikke inneholder noen som helst form for innhold enn bandets/artistens takker til gud og hvermann fordi de er så glade for sitt talent. Mange hører først og fremst på musikken, jeg tror kanksje jeg først og fremst hører på teksten, og deretter melodien. De beste sangene har spesielle og bra trommer, bra bassgang, deilig melodi, litt sår og god vokal og en fangende tekst. Noe jeg mener Matchbox har i 90% av musikken sin..

Jeg fant ut at Rob Thomas (vokalisten i Matchbox Twenty) har gitt ut en ny cd for noen dager siden, og jeg har nå lyttet til de 17 sangene om og om igjen på pcen, i bilen, på anlegget hjemme, og jeg begynner å bli riktig så glad i det, dog Mr. Thomas kler et band i ryggen. Det gleder meg derfor at Matchbox er i studio i skrivende stund for å lage et nytt album!

Om det er noen som har noen bra anbefalinger å komme med så blir jeg veldig glad. Jeg synes det er fryktelig gøy å bli oppmerksom på ny musikk, og fordype meg i det.

Det var litt musikkinfo for idag, nå skal jeg pakke kofferten, og reise til Kjøbenhavn om ikke alt for mange timer. Jeg gleder meg, det blir deilig å komme litt bort fra Norge en liten stund. Jeg skal jo starte å jobbe igjen om ikke lenge, så man får vel kanksje utvide jobb-kolleksjonen også. Jeg er jo som alle vet utrolig glad i å shoppe (!?!), så da er det greit å få gjort unna litt power-shopping når man er i humør til det. Og hva er ikke bedre å shoppe i enn feriehumør?

Ukas album-anbefaling: Matcbox Twenty - "Mad Season"
http://www.youtube.com/watch?v=pQg1I4P0yWg

Kjærlighet

Det kan ikke alltid være glade tanker. Noen ganger er det lov til å være litt vemodig og kanksje realistisk. Jeg har vært så freidig og lånt noen tekstlinjer av Liza Marklund, jeg har ofte tenkt lignende tanker, men har aldri helt klart å sette ord på det, les det, nyt det og kommenter det om dere føler for det.

"Kjærligheten er så banal. Den fyller en med den samme kjemiske rus som en etterlengtet suksess eller en svimlende fartsopplevelse. Bevisstheten blir blind for alt annet enn den egne nytelsen, forvrenger tilværelsen og skaper en irrasjonell tilstand av mulighet og lykke.

Den vakreste kjærligheten er alltid umulig. Den må dø mens den ennå lever, slik rosens eneste sjanse er å bli kvestet mens den er i full blomst. En tørket eller konservert vekst kan spre glede i mange år. En kjærlighet som bli knust mens lidenskapen er på sitt sterkeste, har evnen til å trollbinde mennesker i århundrer. Myten om kjærligheten er et eventyr, like uvirkelig og urealistisk som en vedvarende orgasme.

Kjærlighet må ikke forveksles med oppriktig hengivenhet. Det er noe helt annet. Kjærlighet "modnes" ikke, den bare visner, og blir i beste fall erstattet av varme og toleranse, i de fleste tilfeller av uutalte krav og bitterhet."

- Liza Marklund-

Forventninger

Jeg har opplevd en del ganger å ha forventinger om noe, noen ganger om ting som til og med er nesten urealistiske, andre ganger helt vanlige. Og noen dager blir ikke tingene slik du har tenkt. Da har jeg en lei uvane; jeg blir lei meg, sint, pessimistisk og til og med kanskje sur på noen som ikke fortjener det. Alt dette bare fordi jeg blir så skuffet. Om jeg får litt tid på meg, så klarer jeg fint å omstille meg. Da blir ofte dagen like bra, og kanskje ennå bedre enn først forventet. Det handler bare om å klare å se forbi skuffelsen, og å (jeg gjentar til det kjedsommelige) være positiv. Jeg tror ikke jeg er alene om å ha det slik. Jeg kjenner mange som har det på samme måten, men jeg tror ikke alle klarer å omstille seg så fort. Det handler om å finne de små tingene her i livet, og å sette pris på dem, så blir livet så mye bedre.

Lykken er..

Å spise en stor kuleis med minst to kuler
Å gå barbeint om sommeren
Å ha varm kakao i hånden
Å bli overrasket av skikkelig regnvær
Å se at noen andre har det bra
Å fyre i peisen
Å kjenne at vinden blåser i ansiktet
Å ikke få sove fordi en fugl kvitrer fornøyd utenfor
Å le spontant fordi du har lyst
Å sitte oppe en hel natt uten at man merker at det blir morgen
Å være alene, og kjenne at man har det bra
Å kjøre bil mens man hører på god musikk
Å komme hjem fra joggetur Å kjenne lukten av Jasminbusker
Å skulle til å spise en stor skål med jordbær
Å ligge trygt i armkroken til noen man er glad i, mens det tordner utenfor

Det er lykke det.

Da er to uker av ferien over allerede. Dere synes vel ikke jeg kan klage, jeg som er lærer og har tonnevis med ferie, men noen ganger synes jeg bare tiden går litt fort. Jeg er et menneske som noen ganger er litt for flink til å se tilbake på ting og bli litt nostalgisk, i stedet for å se fremover og glede meg. Men jeg gjør jo selvfølgelig det også. Det er bare litt rart, jeg vet ikke om det har noe å gjøre med at jeg hadde bursdag og blir litt eldre dag for dag, men det er så mange øyeblikk her i livet man gjerne skulle satt på pause og opptak, så man kunne spilt dem om, og om, og om igjen...

Jeg var i bryllup i helga. Min svogers søster Signe giftet seg med Øyvind. De hadde laget et fantastisk bryllup, og været var med dem. De hadde vielsen med humanetisk forbund ute på en liten odde oppe ved et vann på toten. Det var helt fantastisk stemning, og alle ble veldig rørt. Signe så jo selvfølgelig utrolig vakker ut, og min svoger, hennes bror Frithjof spilte på akustisk gitar med forsterker mens hun gikk opp "midtgangen" utover odden. Det var utrolig flott, litt sånn som i et eventyr. Jeg ble helt rørt da jeg tittet bort på Øyvind som stod der som den barske og flotte mannen i politiuniform, men med så mye tårer i øynene at det bare rant over. Han var så tydelig lykkelig da hun kom mot ham, og det var veldig pent å se på. Det er sånne ganger man grøsser på ryggen.

Imorgen reiser jeg ned til Kragerø igjen, da blir det ferie med mamma, pappa og mine 95 og 96 år gamle besteforeldre. Noen dager etter kommer min søster med sine tvillinger, så da blir det mye familie. Jeg tar med meg ipod, bøker og pc, så da skal det bli bra, selv med dårlig vær. Bono har blitt en skikkelig badehund nå også, så jeg skal prøve å ta noen bilder av ham, hvor han faktisk hopper i vannet. Det gjorde han ihvertfall forrige uke da vi var der. Han hopper fra brygga og ut i vannet, så det må dokumenteres.. Jeg som ikke trodde han kom til å bli glad i å bade.

Jeg kjøpte keyboard til Syver og meg til jul i år, for at vi forhåpentligvis skal lære oss litt piano fremover. Jeg har ikke hatt den store motivasjonen i det siste, men idag fant jeg igjen en liten piano-sang som jeg synes er veldig fin. Min venninne Vibeke fulgte med på serien Buffy-the vampire slayer da det gikk for noen år siden, og hun viste meg denne sangen. Etter det har jeg helt glemt den, men den er jo riktig så vakker, og kanksje jeg kan lære meg deler av den.. Litt optimistisk? Neida..

Her er ihvertfall link til den på Youtube, for de som er nysgjerrige!

http://www.youtube.com/watch?v=Q5C92qy7mX8&feature=related