Da er vi midt i høsten! Det kan jeg bekrefte, for jeg er ute med Bono hver morgen, med mindre Syver har fri. Så ved halv sju - sju-tida tusler jeg og Bono som regel rundt på haugen. Det er en fantastisk start på dagen egentlig. Det er litt surt å stå opp for å kle på seg og så gå ut, men det er også veldig deilig, som så mange andre ting, bare man kommer seg opp. Og i mitt tilfelle så må jeg bare. Jeg har tenkt mye på det de siste ukene, hvor deilig det er å gå rundt i en så fin park, så tidlig på morgenen. Det er nesten ikke mennesker, så byen virker tom. Bono snuser rundt for seg selv, og jeg kan spasere helt opp på toppen, for å sjekke hvordan været kommer til å bli idag. For hvem trenger værmelding, når man har toppen av haugen så man skuer utover hele Oslo? Vel- tilbake til høsten. Det har inntil nylig vært veldig deilig med morgentur. Men den siste uka har jeg fått bekreftet at det er høst. Bladene begynner å lage lyder under skoene når man tråkker på dem, og vinden biter litt i øreflippene, men i tillegg så har mørket sneket seg inn over haugen. Det er faktisk ganske mørkt kl. 06.30 om morgenen. Innen klokka er sju har de slukket gatelyktene og det er sånn tålelig dagslys, men det er fortsatt skumring. Så nå går det mot mørkere tider. Lufta begynner å lukte kaldt, sølepyttene kommer til å ha is på seg om ikke mange ukene, og man må stå opp tidligere for å ha tid til å skrape is av bilen.. Men, selv om jeg ofte synes det er kjipt med vinter og kulde, tar jeg meg ofte i å synes det er så ille, for jeg setter egentlig pris på alle årstidene vi har i vakre Norge. Jeg skulle bare ønske at sommeren var litt lenger og vinteren var litt kortere. Eller, ikke den tiden med full snø, bare den tiden når det er slapse-kaldt og bikkja må i dusjen uansett hvor du har vært på tur..
Denne uka har jeg vært i skogen to dager, og det er så deilig. For vi har kjøpt oss bil!! JEj! Det er så digg! Farfar som tipper 95 nå i år har bestemt seg for å legge kjørekarrieren på hylla, og gir fra seg førerkortet til fastlegen. Det er vel på tide, så vi fikk en pent brukt, dog, godt bulkete og stripete bil til en billig penge. Så da raser jeg og Bono rundt i en grønn Audi A4. Ikke den mest praktiske hundebilen, men mye mer praktisk enn å låne bil av mor og far. Så da blir det mange turer i Frognerparken og Sognsvannsskogene på ettermiddagene. Deilig med miljøforandring fra Haugen.
Ja, det må jo nevnes her også, selv om vi allerede har fått gratulasjoner fra øst og vest, Bono og jeg gikk Bronsemerket onsdag for en uke siden. Og Ta-da- vi fiksa det! Han gjorde det ganske så bra på alle øvelsene. Vi ble trukket en del på flere av dem, men det var mest fordi jeg måtte dobbelkommandere en del. Han fikk 10/10 på tannvisning og det var litt morro, siden han har vært litt unnvikende og hatt tendenser til agressivitet til treneren på kurset de siste ukene. Så vi har trent masse på det, og det har hjulpet. Jeg tror nok egentlig bare han er litt engstelig for treneren, som er ganske hard i forhold til mange av dagens hundetrenere. Han er jo av en myk hunderase og det skal man ikke glemme.
Innkallingen som pleier å sitte som et skudd var litt merkelig. Jeg har aldri sett ham lunte så sakte mot meg noen gang under innkalling på trening, så det var litt rart. Det var nesten som om han spurte "er du sikker på at du vil jeg skal komme nå?" Så da ble det dobbelkommando, og trekk.
Dekk i 2 min. gikk strålende, til tross for en tispe som svinset rundt på konkurransebanen minuttet før.. Ellers så gikk ham ganske bra lineføring, og ikke så bra til tider under fri ved fot. Han har en tendens til å henge litt bak meg med mindre jeg snakker med ham, så det må vi øve på videre. Men nå er ihvertfall bronsemerket i boks, så da blir det agility-kurs om ikke lenge! Vi gleder oss!!
Da er det høstferie neste uke, og jeg og Syver reiser til New York på lørdag. Det er helt merkelig, bestilte turen i mars, og nå er det faktisk bare noen dager igjen til vi drar. Jeg har fått mange gode råd rundt omkring, så det blir nok en del vanlige turistting og litt annet morro. Vi lurer på om vi skal ta oss en tur til Harlem på søndagen og overvære en gudstjeneste med Ghospel og full fart, det kan bli gøy! Om dere har noen andre tips, er det bare å komme med dem. Jeg har aldri vært der, så jeg gleder meg til å se den store byen og kjenne på NYC-stemningen - The Big Apple.
Til slutt vil jeg anbefale Muse sitt nye album "Resistance". Det er rett og slett dritbra!!
Da er det tid for kveldstur med Bono! Og nå er det mørt igjen gitt! Om det er noen som ønsker seg en tidlig morgentur en dag etter høstferien, så er det bare å møte opp på haugen kl. 06.30! Jeg er klar!! (Mari, du bør føle deg kallet!! :)
God høst til dere alle!
onsdag 23. september 2009
søndag 13. september 2009
Søndager
Det er noe spesielt med søndager. Jeg gleder meg vel som alle andre til helga, og har vel egentlig fredag som favorittdag i uka, for da har man hele helga foran seg. Men det er allikevel noe spesielt med søndager. Jeg gikk tur med Bono i dag morres. Det var så utrolig stille i gatene, så det var tydelig at Osloby ikke hadde våknet ennå, selv om klokka var litt over ti. Det var sol, og det luktet høst. Jeg hørte at det var høst også, for bladene som har falt ned fra trærne suste rundt med vinden og lagde sprø knaselyder under skoene mine da jeg tråkket på dem. Vinden tok tak i bladene og lagde små virvelvinder på fortauene. Når jeg går sånn rundt og værer omverdenen får jeg en ro inni meg. Det er så deilig å bare kjenne på at man er. Og det er litt sånn jeg har det på søndager. Jeg bare er. Og verden går i saktefilm.
Om vinteren er søndager for meg synonymt med å sove lenge, gå ut i knirkesnø med Bono noen timer, og så komme inn til kakao og boller, og en god bok. Om høsten regner det ofte, men om det er sol er det ekstra deilig å gå en tur i en park og nyte alle høstfargene og lukten som høsten lager. Det er godt å kjenne at sola fortsatt tar litt, og at man kanksje kan få en fregne eller to. Høsten er også å kjenne den kalde lufta som lager roser i kinnene og nye gode jakker og skjerf. Søndager om høsten er også å spise fårikål hos mamma, eller kanskje hønsefrikase. Om vi er på hytta er det viltgryte som står på menyen, så på søndager inntas gjerne restene av viltgryta før man setter seg i bilen og hører på FKfotball hele veien hjem..
Om våren er søndagene synonymt med å teste ut de nye sommerskoene, selv om det egentlig er litt for kaldt å bruke dem. Om våren våkner jeg tidlig på søndager, jeg kjenner at sola titter gjennom vinduet og får dårlig samvittighet om jeg ikke står opp.
Søndager om sommeren betyr bare en ting = IS! og kanksje frokost i en park. Sommersøndager starter også tidlig. Fuglekvitring som vekker deg alt for tidlig, og et morgenbad i litt kaldt vann. Det er en god start på søndagen det!
Det er hyggelig med søndager, alt går litt saktere og mennesker er i godt humør. Tid med familien er viktig, og det er vel kanskje derfor det finnes søndager.
Om vinteren er søndager for meg synonymt med å sove lenge, gå ut i knirkesnø med Bono noen timer, og så komme inn til kakao og boller, og en god bok. Om høsten regner det ofte, men om det er sol er det ekstra deilig å gå en tur i en park og nyte alle høstfargene og lukten som høsten lager. Det er godt å kjenne at sola fortsatt tar litt, og at man kanksje kan få en fregne eller to. Høsten er også å kjenne den kalde lufta som lager roser i kinnene og nye gode jakker og skjerf. Søndager om høsten er også å spise fårikål hos mamma, eller kanskje hønsefrikase. Om vi er på hytta er det viltgryte som står på menyen, så på søndager inntas gjerne restene av viltgryta før man setter seg i bilen og hører på FKfotball hele veien hjem..
Om våren er søndagene synonymt med å teste ut de nye sommerskoene, selv om det egentlig er litt for kaldt å bruke dem. Om våren våkner jeg tidlig på søndager, jeg kjenner at sola titter gjennom vinduet og får dårlig samvittighet om jeg ikke står opp.
Søndager om sommeren betyr bare en ting = IS! og kanksje frokost i en park. Sommersøndager starter også tidlig. Fuglekvitring som vekker deg alt for tidlig, og et morgenbad i litt kaldt vann. Det er en god start på søndagen det!
Det er hyggelig med søndager, alt går litt saktere og mennesker er i godt humør. Tid med familien er viktig, og det er vel kanskje derfor det finnes søndager.
onsdag 9. september 2009
To whom it may concern
Her Diamonds falling down..
Det er vondt å se at andre har det vondt. Det er spesielt vanskelig når det er noen man kjenner. Vi mennesker er ganske utrolige, vi klarer å holde det meste på avstand, inntil det er noe som berører oss selv, eller noen vi er glade i. Det er vondt å se andre har det vondt, spesielt når du ikke kan gjøre noe for at de skal få det bedre.
Noen ting er det ikke du som kan gjøre noe med. Du kan være der for henne, si oppmuntrende ting, og noen ganger kun være der som en lytter slik at hun kan få ut alt hun vil. Det er slitsomt å være lytter, det er vanskelig å være lytter. Det synes ihvertfall jeg. Det er vanskelig å lytte til noen som har det vondt, uten å komme med gode råd, for det er jo så mange av dem. Det er jo bare å tenke positivt? Nei, Hanne Marit, det er ikke bare det for noen, det er ikke alle ting som går over ved å tenke positivt. Det er bare så vanskelig for meg å forstå at det ihvertfall ikke hjelper _litt_ å tenke positivt, selv om livet er kjipt der og da. Det å noen ganger fokusere på de bitte-bittesmå tingene og fokuserer positivt på dem.
Det er vanskelig å komme med råd, når den som sitter i andre enden ikke egentlig vil ha noen råd. Den i andre enden ønsker kun forståelse, sympati og en skulder å lene seg på. Jeg kan gjerne være en skulder, og er vel også det innimellom. Men det er bare så vanskelig å ikke være mer, å ikke kunne gjøre mer.
Jeg låner igjen noen strofer fra Mr. Rob Thomas. "Her Diamonds" var inspirasjonen til denne bloggen idag.
Det er vondt å se at andre har det vondt. Det er spesielt vanskelig når det er noen man kjenner. Vi mennesker er ganske utrolige, vi klarer å holde det meste på avstand, inntil det er noe som berører oss selv, eller noen vi er glade i. Det er vondt å se andre har det vondt, spesielt når du ikke kan gjøre noe for at de skal få det bedre.
Noen ting er det ikke du som kan gjøre noe med. Du kan være der for henne, si oppmuntrende ting, og noen ganger kun være der som en lytter slik at hun kan få ut alt hun vil. Det er slitsomt å være lytter, det er vanskelig å være lytter. Det synes ihvertfall jeg. Det er vanskelig å lytte til noen som har det vondt, uten å komme med gode råd, for det er jo så mange av dem. Det er jo bare å tenke positivt? Nei, Hanne Marit, det er ikke bare det for noen, det er ikke alle ting som går over ved å tenke positivt. Det er bare så vanskelig for meg å forstå at det ihvertfall ikke hjelper _litt_ å tenke positivt, selv om livet er kjipt der og da. Det å noen ganger fokusere på de bitte-bittesmå tingene og fokuserer positivt på dem.
Det er vanskelig å komme med råd, når den som sitter i andre enden ikke egentlig vil ha noen råd. Den i andre enden ønsker kun forståelse, sympati og en skulder å lene seg på. Jeg kan gjerne være en skulder, og er vel også det innimellom. Men det er bare så vanskelig å ikke være mer, å ikke kunne gjøre mer.
Jeg låner igjen noen strofer fra Mr. Rob Thomas. "Her Diamonds" var inspirasjonen til denne bloggen idag.
To whom it may concern:
Oh what the hell she says,
I just can't win for losing
And she lays back down.
Man there's so many times,
I don't know what I’m doin'
Like I don't know now.
By the light of the moon she rubs her eyes
says it's funny how the night can make you blind.
I can just imagine.
And I don't know what I’m supposed to do,
but if she feels bad then I do too,
so I let her be
And she says "oh, I can't take no more",
her tears like diamonds on the floor
And her diamonds bring me down
Cuz I can't help her now
She’s down in it
She tried her best and now she can't win it's
Hard to see them on the ground
Her diamonds falling down
She shuts out the night
Tries to close her eyes
If she can find daylight
She’ll be all right
She’ll be all right
Just not tonight
.....................................................................................................
En vis person sa en gang til meg:
"Moralen er at man finner en løsning. Kanskje ikke på første forsøk, men man finner en løsning. Og ofte er den andre løsningen bedre enn den første."
.....................................................................................................
Abonner på:
Innlegg (Atom)
