Kragerø med melis!

"Vi er i Larvik før sola har stått opp" sa han og smilte. Han tittet bort på datteren som satt fornøyd, og litt trøtt, i setet ved siden av. Han tittet bak i speilet og så to spente hunder titte tilbake. Audi'n suste nedover de kalde vinterveiene mot Kragerø. Det var fortsatt mørkt, men sola lyste opp horisonten, slik at den vistes i alle de vakre regnbuens farger. Like etter Larvik begynte sola å komme ordentlig opp og snøkrystallene i den kalde snøen blinket. Snøen lå som melis over vinterlandskapet hun vanligvis ikke så annet enn om sommeren.

Klokka var halv elleve da ferga fra sentrum over til Skåtøy gikk. Jeg og pappa var på vei til mitt sommerparadis, Postmyr. Om sommeren kjører vi båt ut, men idag var fjorden islagt, så det var så vidt fergene kom seg over sundet. Men vi kom oss over, etter litt om og men. Vi kjørte så langt veien gikk, helt til bonden, og gikk siste stykket. Tintin, hunden til Bonden, slo følge med oss, og ble med oss bort på hyttevisitten. Noe Bono ikke hadde noe i mot.

Vi kom frem til et nydelig, fredfult og fantastisk sted. Postmyr, nesten som et pepperkakehus, dekket av Melis. Bukta var dekket av is. Det var ikke kaldt, det var 3-4 minusgrader, og sola varmet som bare det. Hundene storkoste seg i snøen, mens jeg fløy rundt med kameraet. Pappa sjekket at alt sto bra til inne, og det så det ut til at det gjorde.

Tusen takk pappa, for den fantastiske turen!