Glede, oppspilthet, litt sommerfugler, ja, til og med lykke! Jeg sitter her med to billetter til Hovefestivalen i hånda, og jeg smiler fra øre til øre! Ikke nødvendigvis fordi jeg er så Sinnsykt gira på grunn av festivalen, men nå har jeg bestemt hva jeg skal starte sommerferien i år med. Og det er så deilig. Det er så utrolig deilig å gå våren og sommeren i møte. I tillegg gå den i møte med et par billetter til festival gjør at det blir mer virkelig, og det virker kanksje ennå nærmere. Ja, det gjør det ihvertfall for meg. For jeg gleder meg!
Muse, Navigators, Them Crooked Vultures, Biffy Clyro and many more - here I come!
tirsdag 23. mars 2010
onsdag 17. mars 2010
Sov i ro
Livet er rart. Livet er kort. Livet er langt. Livet er alt. Sånn som vi ser det ihvertfall.
Presten snakket om hva som skjer nå. Mamma snakket om at det ikke var mormor som lå i kisten, men kun en kropp. Men hvor er hun da, og hva er det som er et annet sted? Begravelse er fint. Man får avslutning. Det er pent, det er vakkert, og det er trist. Det er sånn det skal være. Verden stopper opp en liten time, og man har tid til å være trist, gråte og tenke. Det er bare så rart å gå ut fra en begravelse å se at livet bare suser videre. Barna i hagen på andre siden av gata leker og kaster snøballer som en helt vanlig dag. Bilen får motorstopp, og noen må ringe Falken. En annen har fått parkeringsbot. Livet bare suser videre..
Presten snakket om hva som skjer nå. Mamma snakket om at det ikke var mormor som lå i kisten, men kun en kropp. Men hvor er hun da, og hva er det som er et annet sted? Begravelse er fint. Man får avslutning. Det er pent, det er vakkert, og det er trist. Det er sånn det skal være. Verden stopper opp en liten time, og man har tid til å være trist, gråte og tenke. Det er bare så rart å gå ut fra en begravelse å se at livet bare suser videre. Barna i hagen på andre siden av gata leker og kaster snøballer som en helt vanlig dag. Bilen får motorstopp, og noen må ringe Falken. En annen har fått parkeringsbot. Livet bare suser videre..
Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket.
Farvel nikker blomstene du vernet så tro.
Takk hvisker fuglene du var så glad i.
Mildt hvisker vinden: Sov i ro.
tirsdag 9. mars 2010
Den vonde telefonen
Klokka er 06.11. Telefonen ringer. Telefonen skal ikke ringe så tidlig. I hvertfall ikke når jeg ser hvem som ringer. Mamma ringer kl. 06.11. På det halve sekundet det tar med å strekke meg etter telefonen til å åpne den og svare rekker jeg å tenke allverdens forferdelige tanker, og det første som slår meg er mormor. Har det skjedd noe med mormor?
Det hadde skjedd noe med mormor. Min intuisjon var riktig. Min herlige, morsomme, humørspredene, stae og sangglade mormor var på sykehuset. Hun hadde fått et stort hjerneslag og hjerneblødning, var fortsatt med oss, men uten å være med oss. Hun var uten bevissthet og hun hadde nok ikke mange timer igjen. Og det hadde hun heller ikke. På ettermiddagen idag trakk hun pusten for siste gang. Mormor finnes ikke mer, og det er så vondt. Selv om man vet at den dagen vil komme, så er det så forferdelig trist når det skjer.
Det hadde skjedd noe med mormor. Min intuisjon var riktig. Min herlige, morsomme, humørspredene, stae og sangglade mormor var på sykehuset. Hun hadde fått et stort hjerneslag og hjerneblødning, var fortsatt med oss, men uten å være med oss. Hun var uten bevissthet og hun hadde nok ikke mange timer igjen. Og det hadde hun heller ikke. På ettermiddagen idag trakk hun pusten for siste gang. Mormor finnes ikke mer, og det er så vondt. Selv om man vet at den dagen vil komme, så er det så forferdelig trist når det skjer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
