Klokka var halv elleve da ferga fra sentrum over til Skåtøy gikk. Jeg og pappa var på vei til mitt sommerparadis, Postmyr. Om sommeren kjører vi båt ut, men idag var fjorden islagt, så det var så vidt fergene kom seg over sundet. Men vi kom oss over, etter litt om og men. Vi kjørte så langt veien gikk, helt til bonden, og gikk siste stykket. Tintin, hunden til Bonden, slo følge med oss, og ble med oss bort på hyttevisitten. Noe Bono ikke hadde noe i mot.
Vi kom frem til et nydelig, fredfult og fantastisk sted. Postmyr, nesten som et pepperkakehus, dekket av Melis. Bukta var dekket av is. Det var ikke kaldt, det var 3-4 minusgrader, og sola varmet som bare det. Hundene storkoste seg i snøen, mens jeg fløy rundt med kameraet. Pappa sjekket at alt sto bra til inne, og det så det ut til at det gjorde.
Tusen takk pappa, for den fantastiske turen!
