Året som gikk - oppsummering av 2009

Jeg husker lærere jeg har hatt alltid kommenterte at jeg ofte brukte mange ord på å ikke si så veldig mye, så kjære Borghild Jakobsen, Maj Holbye, Nora Tennebø og resten av norsklærerne jeg har hatt i mitt 12-årige grunnskoleløp, her kommer 2009, i stikkordsform:

• Januar og februar preget av nedbemanning på Karlsrud skole
• Siste dag på Karlsrud var grusom, med tårer fra både kolleger og elever, så det var tungt for meg, men har fortsatt litt kontakt med både elever og kolleger
• 1.mars = første dag på Grünerløkka skole, stifter bekjentskap med mange hyggelige mennesker som jeg forsatt gjerne skulle hatt kontakt med
• Vår og forsommer preget av godt vær og mange kaffeturer på haugen med Mari
• Min venninne Ida ble forlovet og Nina Elisabeth fortalte at hun var gravid! :)
• Juni preget av jobbsøking, fikk jobb på Skøyen som ønsket, sa opp min stilling på Grünerløkka etter kun 4 mnd, men var med på heidundrandes sommerfest, og koselig nachspiel langs Akerselva.
• Bono, mamma, Bajaz og jeg påbegynner bronsemerkekurs og er på flott sporkurs i Trysil.
• To utdrikningslag, med og uten nakenmodeller, og påfølgende låve- og gallabryllup
• Juli preget av familie og fine uker i Kragerø
• Københavntur i august, hvor jeg ble en lilla 'shopaholic'
• Første dag som ansatt på Skøyen skole i august, et sted jeg har tenkt å bli en stund..
• Bono og Bajaz består bronsemerkekurs!
• Jeg og Syver bestemmer oss for å kjøpe bilen til farfar, en grønn Audi på 12 år
• Høstferie; tur til New York hvor vi er turister, men også møter Seinfeld og Chris Rock! -Fak!
• Jobbseminar i Hamar med masse tolv-litere med rødvin, jobbing med skriftlig vurdering og tequila, ikke i den rekkefølgen riktignok..
• Mamma oppereres og fjerner en syste og halve bukspyttkjertelen
• Hama kjøper nye sko- fotballsko og scorer 2 (!?) mål på lærertrimmen
• Julebord på Skøyen skole hvor man får øl helt utover seg helt uten grunn av slibrig kollega og i tillegg får tildelt årets rangle-pris..
• Julaften gjennomføres som planlagt med 15 stk til bords, men er for min del preget av en ikke helt frisk mamma, som heldigvis har blitt friskere nå
• Beste filmen i år: Inglourious Basterds
• Musikk mest lyttet til i følge I-tunes: Muse, Eric Hutchinson, Kings of Leon, Sara Bareilles, A Fine Frenzy, Matchbox, og Kate Voegele, Rob Thomas, Jason Mraz, The Killers og Navigators, noe for en hver smak som alle bør sjekke ut!!

Det har vært et merkelig år. Et år fyllt av mange ting man skal gjennom, både yrkesmessig, personlig og i familien. Derfor er det så godt med så mange gode venner som stiller opp. Tusen takk for det! Takk for lange telefonsamtaler, kaffeturer på haugen, lange skogsturer, fylleturer på byen og videokvelder i sofaen.

Da gjenstår bare;

ønsker alle et fantastisk, deilig, rolig og spennende nytt år - 2010!!

Forelsket

Jeg er forelsket. Jeg har kommet over et band; Navigator. De er norske, og er kun ute med en sang ennå, men den er fantastisk!

"Why don’t you leave it all alone? You make a mess for everyone.
Why don’t you leave it all alone? Can’t you see this wall of stone?
And you can’t go on much longer; it’s just a question of time
You’re digging to deep, my friend
You’re digging to deep."

http://www.bylarm.no/nor/artists/6663

(Trykk på videoen til høyre)

Hvem trenger religion, når det er noe som heter sangtekster??

Ventetid

Adventstid er ventetid. Venting på julen, venting på noe godt som er fremme i horisonten. Jeg elsker å gå sånn å glede meg, å vente, å nyte øyeblikkene. Det å vente kan være kjedelig, men nettopp derfor også så godt, for da får du tid til å faktisk "leve i nuet", stoppe opp, og kjenne etter på de gode følelsene som igjen strømmer over en når en gleder seg.

Da jeg var 10-12 år ble jeg veldig skuffet, for jeg klarte aldri å oppnå den "julefølelsen" som jeg alltid hadde fått tidligere. Den barnslige følelsen som gjør at du bare måå ta en ekstra titt og klem på pakkene under treet, den sommerfuglfølelsen som danser rundt i magen når det banket på ruta, og Julenissen stod på utsiden. Men så kom den tiden hvor ikke dette lenger var så spennende, eller viktig. Det gikk noen år før jeg skjønte at julefølelsen fortsatt var der, men at den bare hadde forandret seg litt. Nå bestod den i å kjenne lukten av ribbe, høre lyden av Askepott som rider innover de snøfylte jordene med prinsen, lukten av nytente stearinlys og kjenne på at det er godt å være sammen med familie.

Men all venting er ikke god venting. Venting på venterommet når du skal inn til tannlegen for eksempel, eller ventingen før du skal inn til muntlig eksamen i noe du helst skulle ha lest litt mer i, eller venting på bussen. Jeg føler at det mest unyttige jeg gjør er å stå opp og ned å vente på bussen. Om ikke det teite nye systemet til Sporveien hadde påstått at bussen kommer "ca. nå" for så å plutselig instille hele bussen hadde jeg jo mye heller gått hele veien, og antagelig brukt mindre tid uansett.

Men det værste av venting synes jeg er å sende melding til noen, og så vente på svar. Spesielt om det var en viktig og følelsesmessig melding, som man kanskje ikke skulle sendt i det heletatt. Ventingen som da venter er u-utholdelig! Og det er da man får litt Bridget Jones-tendenser. For det kan jo hende at nettverket ble borte, så det er nok best å skru telefonen av og på igjen noen ganger, og det kan jo også hende at det kanskje har kommet en melding som jeg ikke hørte, selv om telefonen ligger en meter unna.. Nei, det var nok bedre før, uten mobiltelefonen, tannlegen og bussen. Da satt man nok alene på den store gården og koste seg med julestemning uten å kunne dra noe sted, med råtne tenner.. ;)

God ventetid! Og husk at om man venter på noe godt, venter man ikke forgjeves!

Å vente på og glede seg til ferier er nesten større enn gleden av å være der

Julestemning!

Som alle vet er jeg et følelsesmenneske. Et menneske som så ofte som mulig stopper opp og føler litt på ting og tang. Og om dagen er det julestemning som står høyest oppe på følelses-menyen.

I dag hadde jeg en helt vanlig morgen. Det var mandag, ikke blå-mandag, men likevel mandag. Jeg gledet meg til helga allerede. Jeg så frem til å bli ferdig med alle skriftlige vurderinger og foreldresamtaler, for det blir jeg forhåpentligvis denne uken. Med musikken dundrende på I-poden trasket jeg gjennom Frognerparken. Triste, mørke og grå Frognerparken. Den tidlige høsten er så pen. Jeg har gått gjennom parken mange ganger nå, og det er så pent på høsten, men nå, midt i mellom vinter og høst er det bare grått og trist. Jeg er klar for snø og vinter tenkte jeg. Jeg kom opp til skolen, holdt på å skli og tryne på gresssletta, klarte heldigvis å unngå det, men måtte snu meg litt rundt for å se om noen fikk med seg min "Bambi på isen"-opptreden. Så, midt inne i en av Hetfields harde gitarsoloer på øret gikk jeg inn i en uvanlig mørk gang på skolen. Der spilles det julemusikk, det er tent røde og lilla stearinlys og den rolige stemningen kom som kasta på meg. Og jaggu sto ikke rektor og assisterende der med store smil, nisseluer, pepperkaker og en stor kaserolle med gløgg. Noe så koselig. Jeg ble nesten litt rørt der jeg stod, og fikk bekreftet nok en gang at jeg stortrives på Skøyen. Jeg har valgt riktig sted å jobbe! Det er viktig å sette pris på de små tingene, og dette var noe som virkelig "made my day".

Takk for det!

Kos dere i adventstida!

Thomas Nordahl

Pedagog og lærer ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, var grunnen til at i overkant av 1100 lærere var samlet idag. I tog fra t-banestasjonen toget pedagogene seg inn på Philadelphia på Tullinløkka. Mannen som stod på scenen er en fantastisk foredragholder. Han er tørrvittig, faktaorientert, karismatisk og spennende å høre på. Lærerne i salen brøt ut i spontan applaus flere ganger i løpet av de to-tre timene foredraget pågikk.

Nordahl, som har skrevet flere av pensumbøkene i pedagogikk til lærerutdanninga hadde som mål å gi oss litt input om læreren- som er viktigst. Det er læreren som har alt og si, i forhold til elevresultater. Det er læreren som må gjøre noe annerledes om relasjonen til elevene ikke er god. Det er læreren som må gjøre noe om en klasse er vanskelig. Det er læreren som må gjøre noe om det er dårlige resultater i en elevgruppe.

Nordahl mente også at noe må gjøres med pedagogikken på lærerutdanninga. "Pedagogikk-pensum på lærerutdannninga har jo til nå har vært overveiende vektet av døde menn" og dette er sant. Jeg tror 60-70% av pensum under utdanninga mi handlet om Skinner, Piaget, Vygotsky og alle de andre gamlegutta. Og pensum forteller at gamlegutta var inne på noe, men at vi har gått bort fra denne pedagogikken for lengst. Allikevel ble det sett som positivt når vi studenter begrunnet våre teser og oppgaver med resultater fra forsning gjennomført av gamlegutta.

Det var deilig å høre hva vi som lærere bør prioritere og hva som er "svake timer" og hva som er "solide timer". Det var godt å få bekreftet at det jeg gjør hver dag er riktig og at jeg priorierer slik jeg bør.

Det er inspirerende å høre en kollega gjennomføre en "samtale" på denne måten med så mange lærere. Jeg tror ikke det var en eneste lærer som gikk derfra idag og var negativ.

Om du noen gang får muligheten til å gå på et foredrag med Mr. Nordahl - så grip sjansen!

Jeg så et par øyne en gang

Jeg ryddet opp litt hjemme idag, og gikk gjennom en del gamle ting, og der fant jeg et dikt jeg skrev en gang for lenge siden. Jeg har alltid likt å tenke ut diktstrofer, men jeg har har aldri vært flink til å skrive dem ned. Det er antagelig mest fordi det er skummelt, spesielt med tanke på at noen kanskje skulle komme over dem, og lese dem. Noen ganger ble tankene til hele dikt, og det hendte jeg fikk ned noe av det på papir. Skulle egentlig ønske at jeg var bedre på å skrive ned sånn, kanskje jeg en dag klarer å lage en hel sang. Jeg sitter og plunker på både gitaren og keyboardet vårt iblant også, men det er lenge til det blir noe av det, for foreløpig blir det bare sure akkorder. Og kanksje et dikt til?



Så et par øyne

Så et par øyne, mistet pusten og skle.
Følelse av spenning og rus, glede og bekreftelse.

Så et par øyne, mistet pusten og falt.
Følelse av lykke og forelskelse, håp og støtte.

Så et par nydelige øyne, mistet pusten og stupte.
Følelse av kvalme og vedmod, tomhet og tårer.

Forventninger som ikke ble som de skulle,
ønsket om noe nytt,
håpet som ble slått i bakken,

konsekvensene som kom etterpå
var det ingen som advarte om.

Jeg så et par nydelige øyne - og gråt.

Fotballstjerne med heiagjeng!

På Skøyen skole er det "lærergym" hver torsdag. Det er innbakt i arbeidstiden vår, så vi er ganske heldige. Vi har også en utrolig stor og fin gymsal til disposisjon en uke. Jeg ble forespeilet et variert treningsopplegg, så jeg meldte meg på i håp om å kanksje få trent litt i blant. Jeg har til nå være med på hvertfall 5-6 av 8 ganger, og jeg må si at jeg tok litt feil, sånn treningsopplegg-messig..

Det er nemlig slik at på slike "gymtimer" er det jo selvfølgelig de som har drevet med lagidrett som vil være med, for å blåse støv av noen gamle fotballsko, håndballevner og evnt noen ikke-eksisterende basketkunnskaper. Derfor stiller jeg litt i egen klasse. Det eneste jeg kan vise til i lagidrett er vel strengt tatt koret jeg var med i i ganske mange år. I tillegg spilte jeg håndball noen sesonger, men jeg var så redd for å drite meg ut og spille feil foran de kule jentene på laget, så det var begrenset med ting jeg faktisk lærte meg. Jeg tror jeg spilte ubetydelig ving de få kampene jeg faktisk var med på, og jeg mista vel ballen oftere enn jeg fikk tak i den. Takk og pris for at jeg har blitt noen erfaringer rikere på selvtillit-siden, for her er det ikke mye selvsensur på dumme kommentarer. Jeg må si jeg driter meg ut flere ganger daglig, og det er ikke farlig. Jeg er jo lærer, så litt må man tåle.

I de seks gymtimene jeg har vært med på har vi variert mellom basket, fotball og innebandy, tre sporter som jeg er sånn passelig ræva i alle tre.. Men noen mener at læringskurven min i fotball visstnok raser i været. Basket går det så som så med, jeg klarer nå å få tak i ballen når den kommer mot meg, men jeg tror ennå jeg har tilgode å faktisk score et mål. Innebandy er det egentlig ingen som er så veldig gode på, så jeg ligger ikke milevis unna der, så det var ganske så morro fra starten av. Men i går ble det ikke noe innebandy, det ble til at vi spilte en halv time basket og en halv time fotball. Vi var ti stykker, så det ble passende lag. Jeg må si at jeg synes det bare blir morsommere og morsommere å spille. Jeg har nå ikke klart å score noe ennå, men jeg klarte ganske pent å få tak i ballen, fra en mildt sagt irritert motspiller, opptil flere ganger i løpet av kampen. Jeg merker at jeg løper rundt på banen, sikkert seende ut som en idiot, men jeg koser meg. Jeg smiler og ler, snakker med meg selv og har det bare dødsgøy. Jeg er jo heller ikke konkurransemenneske av rang, så utfallet av kampen er ikke så viktig for meg. Det viktigste er å irritere de gode fotballgutta på det andre laget som synes dette er blodig alvor..

Men presset i går ble hevet noen hakk da plutselig hele "Jenter 8 og 9"- laget stod i døra. Hele jentegjengen i kontaktgruppa mi hang i døra og ropte plutselig "Heia Hanne Marit".. Noe så søtt og koselig men allikevel flaut er det lenge siden jeg har opplevd. Der løper jeg rundt på banen som en tulling, det er jo ikke alltid jeg treffer ballen, og så står hele jentegjengen der og heier på meg og mitt lag. Jeg måtte til og med legge i sensur på språkbruken, for jeg har det med å slenge ut et par gloser om hvor jeg jeg mener den ballen hører hjemme når jeg skyter den veggemellom i stedet for å sentre til en lagkamerat.

Det var derfor veldig morsomt å klare å snappe ballen fra motspiller både tre og fire ganger i løpet av de siste minuttene, og i tillegg klare å sentre ballen videre til en spiller på mitt lag.

Heia Hanne Marit i fotballsko!!

The land of yellow cabs

Da er det faktisk hele to uker siden vi kom hjem fra New York. To hektiske uker hvor det har vært null tid til å blogge om det store utenlandsoppholdet. Derfor blir det sikkert et litt mindre innlegg enn det kunne vært. Vi var i New York fra lørdag til fredag, så det ble faktisk ganske mange dager på Manhatten og omegn. Nå er jeg en tur hos Svigers og da finner man alltid ro til å gjøre det man har tenkt å gjøre mange dager..

Kort oppsummert vil jeg si minnene om the Big Apple kan oppsummeres slik:
-verdens høyeste bygninger i hopetall
-effektive t-baner
-lys i alle tenkelige farger
-mennesker fra alle verdens land
-Seinfeld og Chris Rock
-tilsynelatende hyggelige New Yorkere
-turister som har nesa mer i Lonely Planet boka enn på severdighetene rundt seg
-billboards
-veskeselgere på hvert ett gatehjørne
-Starbucks
-utallige brannmenn som er høye på pæra
-desprate turistgjegere som ønsker å selge deg noe
-et sammensurium av søppel som ligger i poser på fortauene
-sterke lukter av frityrdunst, t-baneluft, grilla svinekjøtt
-lyden av sirener døgnet rundt
-Jamba Juice
-shopping
-alt for behjelpelige butikkmedarbeidere

Vi hadde en kjempefin tur. Det er gøy å ha sett NY. Men på seks dager vil jeg si at jeg fikk sett byen også, så jeg føler ikke noe sterkt behov for å reise tilbake. Men det er mye å se, mye å oppleve, så det er absolutt verdt ett besøk en gang i livet. Men Sydney, Rio og Cape Town går NY en høy gang spør du meg, sånn stemingsmessig.

Men som alltid - borte bra, men hjemme best. Syklet en tur i Oslos gater idag, og jeg er veldig glad jeg bor i Norge, i en storby som fortsatt er koselig og ren og pen, selv om det er en "storby".

Hvor skal man reise neste gang tro?

En ny verden!

Da er vi midt i høsten! Det kan jeg bekrefte, for jeg er ute med Bono hver morgen, med mindre Syver har fri. Så ved halv sju - sju-tida tusler jeg og Bono som regel rundt på haugen. Det er en fantastisk start på dagen egentlig. Det er litt surt å stå opp for å kle på seg og så gå ut, men det er også veldig deilig, som så mange andre ting, bare man kommer seg opp. Og i mitt tilfelle så må jeg bare. Jeg har tenkt mye på det de siste ukene, hvor deilig det er å gå rundt i en så fin park, så tidlig på morgenen. Det er nesten ikke mennesker, så byen virker tom. Bono snuser rundt for seg selv, og jeg kan spasere helt opp på toppen, for å sjekke hvordan været kommer til å bli idag. For hvem trenger værmelding, når man har toppen av haugen så man skuer utover hele Oslo? Vel- tilbake til høsten. Det har inntil nylig vært veldig deilig med morgentur. Men den siste uka har jeg fått bekreftet at det er høst. Bladene begynner å lage lyder under skoene når man tråkker på dem, og vinden biter litt i øreflippene, men i tillegg så har mørket sneket seg inn over haugen. Det er faktisk ganske mørkt kl. 06.30 om morgenen. Innen klokka er sju har de slukket gatelyktene og det er sånn tålelig dagslys, men det er fortsatt skumring. Så nå går det mot mørkere tider. Lufta begynner å lukte kaldt, sølepyttene kommer til å ha is på seg om ikke mange ukene, og man må stå opp tidligere for å ha tid til å skrape is av bilen.. Men, selv om jeg ofte synes det er kjipt med vinter og kulde, tar jeg meg ofte i å synes det er så ille, for jeg setter egentlig pris på alle årstidene vi har i vakre Norge. Jeg skulle bare ønske at sommeren var litt lenger og vinteren var litt kortere. Eller, ikke den tiden med full snø, bare den tiden når det er slapse-kaldt og bikkja må i dusjen uansett hvor du har vært på tur..

Denne uka har jeg vært i skogen to dager, og det er så deilig. For vi har kjøpt oss bil!! JEj! Det er så digg! Farfar som tipper 95 nå i år har bestemt seg for å legge kjørekarrieren på hylla, og gir fra seg førerkortet til fastlegen. Det er vel på tide, så vi fikk en pent brukt, dog, godt bulkete og stripete bil til en billig penge. Så da raser jeg og Bono rundt i en grønn Audi A4. Ikke den mest praktiske hundebilen, men mye mer praktisk enn å låne bil av mor og far. Så da blir det mange turer i Frognerparken og Sognsvannsskogene på ettermiddagene. Deilig med miljøforandring fra Haugen.

Ja, det må jo nevnes her også, selv om vi allerede har fått gratulasjoner fra øst og vest, Bono og jeg gikk Bronsemerket onsdag for en uke siden. Og Ta-da- vi fiksa det! Han gjorde det ganske så bra på alle øvelsene. Vi ble trukket en del på flere av dem, men det var mest fordi jeg måtte dobbelkommandere en del. Han fikk 10/10 på tannvisning og det var litt morro, siden han har vært litt unnvikende og hatt tendenser til agressivitet til treneren på kurset de siste ukene. Så vi har trent masse på det, og det har hjulpet. Jeg tror nok egentlig bare han er litt engstelig for treneren, som er ganske hard i forhold til mange av dagens hundetrenere. Han er jo av en myk hunderase og det skal man ikke glemme.

Innkallingen som pleier å sitte som et skudd var litt merkelig. Jeg har aldri sett ham lunte så sakte mot meg noen gang under innkalling på trening, så det var litt rart. Det var nesten som om han spurte "er du sikker på at du vil jeg skal komme nå?" Så da ble det dobbelkommando, og trekk.

Dekk i 2 min. gikk strålende, til tross for en tispe som svinset rundt på konkurransebanen minuttet før.. Ellers så gikk ham ganske bra lineføring, og ikke så bra til tider under fri ved fot. Han har en tendens til å henge litt bak meg med mindre jeg snakker med ham, så det må vi øve på videre. Men nå er ihvertfall bronsemerket i boks, så da blir det agility-kurs om ikke lenge! Vi gleder oss!!

Da er det høstferie neste uke, og jeg og Syver reiser til New York på lørdag. Det er helt merkelig, bestilte turen i mars, og nå er det faktisk bare noen dager igjen til vi drar. Jeg har fått mange gode råd rundt omkring, så det blir nok en del vanlige turistting og litt annet morro. Vi lurer på om vi skal ta oss en tur til Harlem på søndagen og overvære en gudstjeneste med Ghospel og full fart, det kan bli gøy! Om dere har noen andre tips, er det bare å komme med dem. Jeg har aldri vært der, så jeg gleder meg til å se den store byen og kjenne på NYC-stemningen - The Big Apple.

Til slutt vil jeg anbefale Muse sitt nye album "Resistance". Det er rett og slett dritbra!!

Da er det tid for kveldstur med Bono! Og nå er det mørt igjen gitt! Om det er noen som ønsker seg en tidlig morgentur en dag etter høstferien, så er det bare å møte opp på haugen kl. 06.30! Jeg er klar!! (Mari, du bør føle deg kallet!! :)

God høst til dere alle!

Søndager

Det er noe spesielt med søndager. Jeg gleder meg vel som alle andre til helga, og har vel egentlig fredag som favorittdag i uka, for da har man hele helga foran seg. Men det er allikevel noe spesielt med søndager. Jeg gikk tur med Bono i dag morres. Det var så utrolig stille i gatene, så det var tydelig at Osloby ikke hadde våknet ennå, selv om klokka var litt over ti. Det var sol, og det luktet høst. Jeg hørte at det var høst også, for bladene som har falt ned fra trærne suste rundt med vinden og lagde sprø knaselyder under skoene mine da jeg tråkket på dem. Vinden tok tak i bladene og lagde små virvelvinder på fortauene. Når jeg går sånn rundt og værer omverdenen får jeg en ro inni meg. Det er så deilig å bare kjenne på at man er. Og det er litt sånn jeg har det på søndager. Jeg bare er. Og verden går i saktefilm.

Om vinteren er søndager for meg synonymt med å sove lenge, gå ut i knirkesnø med Bono noen timer, og så komme inn til kakao og boller, og en god bok. Om høsten regner det ofte, men om det er sol er det ekstra deilig å gå en tur i en park og nyte alle høstfargene og lukten som høsten lager. Det er godt å kjenne at sola fortsatt tar litt, og at man kanksje kan få en fregne eller to. Høsten er også å kjenne den kalde lufta som lager roser i kinnene og nye gode jakker og skjerf. Søndager om høsten er også å spise fårikål hos mamma, eller kanskje hønsefrikase. Om vi er på hytta er det viltgryte som står på menyen, så på søndager inntas gjerne restene av viltgryta før man setter seg i bilen og hører på FKfotball hele veien hjem..

Om våren er søndagene synonymt med å teste ut de nye sommerskoene, selv om det egentlig er litt for kaldt å bruke dem. Om våren våkner jeg tidlig på søndager, jeg kjenner at sola titter gjennom vinduet og får dårlig samvittighet om jeg ikke står opp.

Søndager om sommeren betyr bare en ting = IS! og kanksje frokost i en park. Sommersøndager starter også tidlig. Fuglekvitring som vekker deg alt for tidlig, og et morgenbad i litt kaldt vann. Det er en god start på søndagen det!

Det er hyggelig med søndager, alt går litt saktere og mennesker er i godt humør. Tid med familien er viktig, og det er vel kanskje derfor det finnes søndager.

To whom it may concern

Her Diamonds falling down..

Det er vondt å se at andre har det vondt. Det er spesielt vanskelig når det er noen man kjenner. Vi mennesker er ganske utrolige, vi klarer å holde det meste på avstand, inntil det er noe som berører oss selv, eller noen vi er glade i. Det er vondt å se andre har det vondt, spesielt når du ikke kan gjøre noe for at de skal få det bedre.

Noen ting er det ikke du som kan gjøre noe med. Du kan være der for henne, si oppmuntrende ting, og noen ganger kun være der som en lytter slik at hun kan få ut alt hun vil. Det er slitsomt å være lytter, det er vanskelig å være lytter. Det synes ihvertfall jeg. Det er vanskelig å lytte til noen som har det vondt, uten å komme med gode råd, for det er jo så mange av dem. Det er jo bare å tenke positivt? Nei, Hanne Marit, det er ikke bare det for noen, det er ikke alle ting som går over ved å tenke positivt. Det er bare så vanskelig for meg å forstå at det ihvertfall ikke hjelper _litt_ å tenke positivt, selv om livet er kjipt der og da. Det å noen ganger fokusere på de bitte-bittesmå tingene og fokuserer positivt på dem.

Det er vanskelig å komme med råd, når den som sitter i andre enden ikke egentlig vil ha noen råd. Den i andre enden ønsker kun forståelse, sympati og en skulder å lene seg på. Jeg kan gjerne være en skulder, og er vel også det innimellom. Men det er bare så vanskelig å ikke være mer, å ikke kunne gjøre mer.

Jeg låner igjen noen strofer fra Mr. Rob Thomas. "Her Diamonds" var inspirasjonen til denne bloggen idag.

To whom it may concern:

Oh what the hell she says,

I just can't win for losing

And she lays back down.

Man there's so many times,

I don't know what I’m doin'

Like I don't know now.

By the light of the moon she rubs her eyes

says it's funny how the night can make you blind.

I can just imagine.

And I don't know what I’m supposed to do,

but if she feels bad then I do too,

so I let her be

And she says "oh, I can't take no more",

her tears like diamonds on the floor

And her diamonds bring me down

Cuz I can't help her now

She’s down in it

She tried her best and now she can't win it's

Hard to see them on the ground

Her diamonds falling down

She shuts out the night

Tries to close her eyes

If she can find daylight

She’ll be all right

She’ll be all right

Just not tonight

http://www.youtube.com/watch?v=anlM631RsoQ

.....................................................................................................

En vis person sa en gang til meg:

"Moralen er at man finner en løsning. Kanskje ikke på første forsøk, men man finner en løsning. Og ofte er den andre løsningen bedre enn den første."

.....................................................................................................

Sint..

Argh! Nå hadde jeg skrevet et langt innlegg her, og så bare forsvant det, fordi jeg hadde brukt for lang tid og hadde blitt logget ut.. Isj, da blir det ingen blogging idag. Blæhh! Dårlig humør!

Song of the day: Dumdumboys - Splitter Pine!

Noen sanger gir meg mer enn andre. Det er noen sanger som er glad-sanger, noen er bakgrunnssanger, noen er triste og noen er rett og slett bare god-sanger. Slide er en sang av Goo Goo Dolls, som ligger på min topp 5 liste av yndlingssanger. Den er bare god!

Could you whisper in my ear?

the things you wanna feel

I'll give you anything

to feel it comin'

Do you wake up on your own?

and wonder where you are?

you live with all your faults

I wanna wake up where you are

I won't say anything at all

So why don't you slide?

Yeah we're gonna let it, slide

Don't you love the life you killed

The priest is on the phone

Your father hit the wall

Your ma disowned you

Don't suppose I'll ever know

What it means to be a man

Something I can't change

I'll live around it

And I'll do anything you ever

dreamed to be complete

little pieces of the nothing that fall

may put your arms around me

What you feel is what you are

and what you are is beautiful

Do you wanna get married?

Or run away?

And I'll do anything you ever

dreamed to be complete

Little pieces of the nothing that fall

May put your arms around me

What you feel is what you are,

what you are is beautiful

Do you wanna get married?

Or run away?

http://www.youtube.com/watch?v=epkHdAdeZWA

Første skoledag

Da var dagen her, dagen da alle de små søte jentene med de rosa sommerkjolene skal trippe langs fortauskantene i Oslo, med mamma eller pappa trygt ved siden av. De små håpefulle som har så mange sommerfugler i magene sine, som lurer på om de kommer til å møte noen nye venner, om læreren kommer til å være en søt frøken, eller kanskje en kul gutt. Men det de ikke vet er at mamma og pappa som holder lille poden i hånden der på fortauet har vel så mange sommerfugler i magen. Hvordan skal dette gå?

Jeg så dem nemlig idag. Jeg hadde inspeksjon like etter at de nye 1.klassingene var inne i klasserommet med sine nye lærere. Foreldrene hadde vært på infomøte med rektor og stimet ut av hallen, og banet seg vei gjennom skolegården for å se om de så sin søte lille jente sitte og rekke opp hånda inne i klasserommet. Men det de ikke tenkte på var at da hele gjengen med flere hundre foreldre plutselig stod utenfor vinduet til klasserommet, så var det ikke så lett å konsentrere seg inne i rommet. Jeg måtte smile, foreldrene som ville at barna skulle følge med og være "flinke" var de som faktisk forstyrret undervisningen, denne første skoledag. Men det gikk vel bra, de nysgjerrige fikk stilt sin nysgjerrighet og fikk komme inn i klasserommet og ta bilder av poden så flott i sin matrosdress på første benk.

Jeg hadde noen sommerfugler idag jeg også, men det var deilig å ha et år som lærer bak seg. Det var deilig å være sikker på sine egne regler og det var deilig å vite hva man går til. Jeg trives kjempegodt på Skøyen, jeg har fått utrolig koselige og flinke kolleger og gruppa jeg er kontaktlærer for virker også utrolig flott.

Jeg gikk gjennom skolegården på vei hjem, da kom en av mine elever løpende mot meg og sier "Du var en veldig flink ny lærer, jeg synes det er fint at vi fikk deg som lærer i år" og smiler. Hun aner ikke hvor mye det betyr for et uerfarent lærerhjerte å høre sånne små kommentarer. Jeg tror det var flere enn meg som var litt spent på dagen idag, og det er nok flere enn meg som kommer til å sove bedre i natt enn vi gjorde i går. Jeg gikk fra skolen med et smil om munnen.

Å jobbe med barn er krevende. Det er vanskelig, tålmodighetskrevende og slitsomt. Noen dager er det følelsesmessig vanskelig og alle dager er uforutsigbare.

Men å jobbe med barn er også morro. Det er alltid spennende, ofte er det lattervekkende, noen timer kan være tankevekkende, de fleste timer er hyggelige og nesten alle dager er givende.

Det er verdifullt og jobbe med barn - jeg er så glad for at jeg valgte å bli lærer!

a music-high!

Det er noe helt spesielt med å sitte med et helt nytt album i hendene. Jeg er på tross av disse it-revolusjonske tider fortsatt av den oppfatning at albumer bør kjøpes i butikk. Jeg må innrømme at jeg også kjøper musikk på I-tunes, men da er det musikk som jeg ikke nødvendigvis er så stolt av å eie, evnt. musikk jeg ikke kjenner så godt. Om jeg så begynner å like musikken veldig godt, kan jeg finne på å gå å kjøpe albumet i butikken senere. Men noe jeg er ganske bastant på er at jeg aldri laster ned musikk. I så fall må det være monsterhits som er laget av folk som uansett har nok penger. Men up-and-comming artister, eller Nordiske artister som ikke tjener fett fortjener at folk kjøper musikken de lager.

Tilbake til starten, som sagt, jeg elsker å sitte hjemme foran cdspilleren med en stor kopp mint-te (min favoritt) og ha et helt nytt cover i hendene, skru musikken opp på et behagelig høyt nivå og så bare lytte og analysere. Om musikken er god og tekstene bedre blir jeg liggende på gulvet, og kjenne melodien stryke meg over kroppen, og kjenne at hårene reiser seg i korsryggen. Dette har vært mitt rituale siden jeg kjøpte min første cd i sjette klasse. Musikksmaken har kanskje forandret seg litt siden det, da satt jeg med Joan Osbourne sin cd med singelen "What if god was one of us" i hendene. Jeg hadde skjønt hva den handlet om, og jeg som egentlig allerede da var noe skeptisk til Kristendommen synes det var en kul låt, med et kult budskap, men digget ikke resten av låtene hennes... Min neste cd var deLillos- "Mere" og mitt forhold til deLillos har bare økt siden det, og jeg eier alle deres cder, inkludert samle-cdene, noe jeg vet folk synes er litt rart, siden jeg har sangene på de andre cdene allerede. Jeg elsker også å lese musikktekster, og jeg kan bli en tanke irritert når albumet ikke inneholder noen som helst form for innhold enn bandets/artistens takker til gud og hvermann fordi de er så glade for sitt talent. Mange hører først og fremst på musikken, jeg tror kanksje jeg først og fremst hører på teksten, og deretter melodien. De beste sangene har spesielle og bra trommer, bra bassgang, deilig melodi, litt sår og god vokal og en fangende tekst. Noe jeg mener Matchbox har i 90% av musikken sin..

Jeg fant ut at Rob Thomas (vokalisten i Matchbox Twenty) har gitt ut en ny cd for noen dager siden, og jeg har nå lyttet til de 17 sangene om og om igjen på pcen, i bilen, på anlegget hjemme, og jeg begynner å bli riktig så glad i det, dog Mr. Thomas kler et band i ryggen. Det gleder meg derfor at Matchbox er i studio i skrivende stund for å lage et nytt album!

Om det er noen som har noen bra anbefalinger å komme med så blir jeg veldig glad. Jeg synes det er fryktelig gøy å bli oppmerksom på ny musikk, og fordype meg i det.

Det var litt musikkinfo for idag, nå skal jeg pakke kofferten, og reise til Kjøbenhavn om ikke alt for mange timer. Jeg gleder meg, det blir deilig å komme litt bort fra Norge en liten stund. Jeg skal jo starte å jobbe igjen om ikke lenge, så man får vel kanksje utvide jobb-kolleksjonen også. Jeg er jo som alle vet utrolig glad i å shoppe (!?!), så da er det greit å få gjort unna litt power-shopping når man er i humør til det. Og hva er ikke bedre å shoppe i enn feriehumør?

Ukas album-anbefaling: Matcbox Twenty - "Mad Season"
http://www.youtube.com/watch?v=pQg1I4P0yWg

Kjærlighet

Det kan ikke alltid være glade tanker. Noen ganger er det lov til å være litt vemodig og kanksje realistisk. Jeg har vært så freidig og lånt noen tekstlinjer av Liza Marklund, jeg har ofte tenkt lignende tanker, men har aldri helt klart å sette ord på det, les det, nyt det og kommenter det om dere føler for det.

"Kjærligheten er så banal. Den fyller en med den samme kjemiske rus som en etterlengtet suksess eller en svimlende fartsopplevelse. Bevisstheten blir blind for alt annet enn den egne nytelsen, forvrenger tilværelsen og skaper en irrasjonell tilstand av mulighet og lykke.

Den vakreste kjærligheten er alltid umulig. Den må dø mens den ennå lever, slik rosens eneste sjanse er å bli kvestet mens den er i full blomst. En tørket eller konservert vekst kan spre glede i mange år. En kjærlighet som bli knust mens lidenskapen er på sitt sterkeste, har evnen til å trollbinde mennesker i århundrer. Myten om kjærligheten er et eventyr, like uvirkelig og urealistisk som en vedvarende orgasme.

Kjærlighet må ikke forveksles med oppriktig hengivenhet. Det er noe helt annet. Kjærlighet "modnes" ikke, den bare visner, og blir i beste fall erstattet av varme og toleranse, i de fleste tilfeller av uutalte krav og bitterhet."

- Liza Marklund-

Forventninger

Jeg har opplevd en del ganger å ha forventinger om noe, noen ganger om ting som til og med er nesten urealistiske, andre ganger helt vanlige. Og noen dager blir ikke tingene slik du har tenkt. Da har jeg en lei uvane; jeg blir lei meg, sint, pessimistisk og til og med kanskje sur på noen som ikke fortjener det. Alt dette bare fordi jeg blir så skuffet. Om jeg får litt tid på meg, så klarer jeg fint å omstille meg. Da blir ofte dagen like bra, og kanskje ennå bedre enn først forventet. Det handler bare om å klare å se forbi skuffelsen, og å (jeg gjentar til det kjedsommelige) være positiv. Jeg tror ikke jeg er alene om å ha det slik. Jeg kjenner mange som har det på samme måten, men jeg tror ikke alle klarer å omstille seg så fort. Det handler om å finne de små tingene her i livet, og å sette pris på dem, så blir livet så mye bedre.

Lykken er..

Å spise en stor kuleis med minst to kuler
Å gå barbeint om sommeren
Å ha varm kakao i hånden
Å bli overrasket av skikkelig regnvær
Å se at noen andre har det bra
Å fyre i peisen
Å kjenne at vinden blåser i ansiktet
Å ikke få sove fordi en fugl kvitrer fornøyd utenfor
Å le spontant fordi du har lyst
Å sitte oppe en hel natt uten at man merker at det blir morgen
Å være alene, og kjenne at man har det bra
Å kjøre bil mens man hører på god musikk
Å komme hjem fra joggetur Å kjenne lukten av Jasminbusker
Å skulle til å spise en stor skål med jordbær
Å ligge trygt i armkroken til noen man er glad i, mens det tordner utenfor

Det er lykke det.

Da er to uker av ferien over allerede. Dere synes vel ikke jeg kan klage, jeg som er lærer og har tonnevis med ferie, men noen ganger synes jeg bare tiden går litt fort. Jeg er et menneske som noen ganger er litt for flink til å se tilbake på ting og bli litt nostalgisk, i stedet for å se fremover og glede meg. Men jeg gjør jo selvfølgelig det også. Det er bare litt rart, jeg vet ikke om det har noe å gjøre med at jeg hadde bursdag og blir litt eldre dag for dag, men det er så mange øyeblikk her i livet man gjerne skulle satt på pause og opptak, så man kunne spilt dem om, og om, og om igjen...

Jeg var i bryllup i helga. Min svogers søster Signe giftet seg med Øyvind. De hadde laget et fantastisk bryllup, og været var med dem. De hadde vielsen med humanetisk forbund ute på en liten odde oppe ved et vann på toten. Det var helt fantastisk stemning, og alle ble veldig rørt. Signe så jo selvfølgelig utrolig vakker ut, og min svoger, hennes bror Frithjof spilte på akustisk gitar med forsterker mens hun gikk opp "midtgangen" utover odden. Det var utrolig flott, litt sånn som i et eventyr. Jeg ble helt rørt da jeg tittet bort på Øyvind som stod der som den barske og flotte mannen i politiuniform, men med så mye tårer i øynene at det bare rant over. Han var så tydelig lykkelig da hun kom mot ham, og det var veldig pent å se på. Det er sånne ganger man grøsser på ryggen.

Imorgen reiser jeg ned til Kragerø igjen, da blir det ferie med mamma, pappa og mine 95 og 96 år gamle besteforeldre. Noen dager etter kommer min søster med sine tvillinger, så da blir det mye familie. Jeg tar med meg ipod, bøker og pc, så da skal det bli bra, selv med dårlig vær. Bono har blitt en skikkelig badehund nå også, så jeg skal prøve å ta noen bilder av ham, hvor han faktisk hopper i vannet. Det gjorde han ihvertfall forrige uke da vi var der. Han hopper fra brygga og ut i vannet, så det må dokumenteres.. Jeg som ikke trodde han kom til å bli glad i å bade.

Jeg kjøpte keyboard til Syver og meg til jul i år, for at vi forhåpentligvis skal lære oss litt piano fremover. Jeg har ikke hatt den store motivasjonen i det siste, men idag fant jeg igjen en liten piano-sang som jeg synes er veldig fin. Min venninne Vibeke fulgte med på serien Buffy-the vampire slayer da det gikk for noen år siden, og hun viste meg denne sangen. Etter det har jeg helt glemt den, men den er jo riktig så vakker, og kanksje jeg kan lære meg deler av den.. Litt optimistisk? Neida..

Her er ihvertfall link til den på Youtube, for de som er nysgjerrige!

http://www.youtube.com/watch?v=Q5C92qy7mX8&feature=related

Trygg?

Det finnes de som ikke føler seg komfortabel i båt, de som er redde og som ikke liker seg spesielt. De føler at havet er noe de ikke har kontroll på, noe stort og skummelt. Med de siste dagenes drukningsstatistikk ferskt i minne, så skjønner jeg jo på en måte hva de tenker på. Men pappa har alltid sagt til meg: "ha respekt for havet, men ikke vær redd for det". Det føler jeg er en veldig fin måte å si det på, og det er nok riktig, for er man redd, så skal det så lite til før det skjer noe ekkelt. Jeg har kjørt båt siden jeg var bare 7-8år. Pappa har prioritert at vi skulle bli vant til sjøen, og at vi skulle like det, så vi har hatt mange forkjellige båter opp igjennom. Jeg og venninnene mine cruisa rundt med en GH-11 med 10 hester fra jeg var bare 11-12 år, og da jeg ble litt eldre hadde pappa funnet ut at vi måtte prøve en zodiak, så da var det mitt og pappas prosjekt den sommeren. Den ligger nå under taket i garasjen hjemme, og venter på at mine nevøer og kusiner skal bli gamle nok til å bruke dem. Familien kjøpte båten med stor B for noen år siden, en Yamarin 5910, og den er jeg veldig glad i. Den er utrolig god å kjøre, og den kommer opp i plan, uansett hvor mange trillebårer, vedfavn, vaskemaskiner eller gressklippere du skal ha oppi den. Tro meg, vi har prøvd alt sammen.. ;)

Trofaste og trygge 5910!

Jeg sitter nå på terrassen på Postmyr. Jeg ser utover sjøen:

Det er vindstille og jeg benytter meg av den rolige stemningen til å tenke. Hva er det som gjør at dette stedet får meg til å føle? Hva er det som gjør at jeg blir rolig, og trygg? Hva er det som gjør at jeg kan lade batteriene hele sommeren, i regnvær som i sol, slik at jeg kan gå en hel vinter og fortsatt smile når jeg tenker på det?

Trygg?

De kjente måkeskrikene.

Humlene som surrer inne i rosebuskene.

Vinden som så vidt leker med vimpelen slik at tauet slår mot flaggstanga.

Svalene som hyler i det de stuper nedover for å fange et insekt.

Sjøen som skvulper mot skjærene langt der ute.

En liten fiskebåt som tøffer utover og etterhvert bli usynlig i horisonten.

Trærne som beveger seg i vinden.

Duften av Rosa Ragusa og nyslått gress.

Stråene som står og hvisker til hverandre.

Barnestemmer og barneføtter på en brygge langt, langt unna.

En maur som kryper over foten min.

Lukten av sjø.

Alt dette er livet, livet jeg lever om sommeren, uansett hvilke andre tanker som fyller hodet, så gjør dette meg trygg.

Tanken på å være omringet av hav gjør meg rolig, det er noe som er så deilig med det.

Elsker... Elsker ikke... Elsker..?

Bildeblogg fra bursdagsuke

Første uka av sommeren har gått, og det har vært helt utrolig herlig vær. Som sagt så har Syver vært på fisketur. han har hatt med seg speirefleksen, så jeg har nøyd meg med kompaktkameraet dessverre. Men bilder blir det jo likevel.

På onsdag hadde jeg date med Elle og Live, som ikke kunne komme i bursdagen min, så de arrangerte bursdagspiknik for meg på Sognsvann, og det var duperkos. Det er alltid så hyggelig å møte jentene igjen etter noen måneder uten å ha sett hverandre. Live hadde fiksa middag og kaffe med kake til, så det var storveis! Tusen takk supre jenter, for en hyggelig piknik med masse hyggelig jentesnikk-snakk!

Live og Elle i sola på Sognsvann

Brune Live og vinterbleke Hama.. =)

På torsdag var jeg i bursdagsfeiring hos min søster Helene. Hun bor på Besserud oppe i åsen, og har den mest perfekte utstikten man kan tenke seg. Så litt utpå kvelden fant jeg ut at jeg måtte ta et bilde av det. Det som var synd var at jeg kun hadde med meg kompaktkameraet, så det ble litt så som så med bildene..

Helenes feiring ble lang og full av vin, så jeg gadd ikke dra hjem til meg selv, hvor det kun stod en tom seng og ventet på meg uansett. Derfor dro jeg til Vinderen, for der var mamma. Jeg våknet opp til nydelig vær og en søt mamma som hadde laget bursdagsfrokost til meg. Hun hadde hengt opp flagget på verandaen også. Så da ble jeg der noen timer før jeg skulle hjem å lage bursdagsmiddag til meg og jentene. Tusen takk alle sammen som sendte meldinger/ringte/mail/melding på facebook. Det ble en veldig hyggelig dag. Jeg fikk til og med "Gratulerer med dagen, den er din" sunget for meg på telefon, og det var noe nytt og veldig hyggelig! Den tror jeg at jeg må lære meg, så jeg kan gi den videre.

Bildebevis på søte mammas frokosbrett!

Huset på vindern ligger pent til, nesten som en oase..

Klokka syv hadde jeg invitert jentene mine på middag, og det var ikke værst, i år kom det hele syv stykker. Det er ikke helt vanlig. Når man har bursdag i ferien er man vant med litt forskjellige feringer, for folk er jo på ferie. Så denne går inn i rekken som en utrolig koselig kveld. Jeg fikk mange fine ting, Nina Elisabeth hadde til og med vært og shoppa en fin kjole til meg, som så vidt synes på bildet.

Ida og meg, etter å ha tatt knekken på en hel quiche..

Hilde, Nina Elisabeth og Ida

På lørdag var det tid for å feire meg sammen med Syver, Mamma, Pappa og foreldrene til Syver. Vi gikk på Cafe Skansen ved festingen og spiste lunsj. Det var Gay-Pride -Parade i går, så det var jo litt morro. Utrolig mye liv og morro nede på aker brygge.

Vi gikk oss en tur på festningen etter lunsj, og tittet på den nydelige byen jeg er så glad i!

Oslofjorden..

Rådhuset fra en vinkel jeg ikke har sett så mange ganger

Mamma og Pappa på festningen

Til slutt gikk vi ned på Aker brygge, på Pascal, etter mitt valg. Da hadde jeg lyst på dessert, så da ble det kake og kaffe, som absolutt passet min gane.. =)


Bursdagsbarnet iakttat livet på brygga midt i kaffen..







Perfekt Pascal-kake

Da vi stod på festningen og så utover sjøen så skjønte jeg at jeg ikke kunne bli lenger i denne vakre byen. Jeg fikk avtalt med farfar at vi får låne bil, og så reiser jeg, Syver, Bajaz og Bono ned til Kragerø idag. Forhåpentligvis er det nett der nede også, så jeg får sjekka mail og sliktno. Vi skal invitere ned en kamerat av Syver som har bursdag på tirsdag. Men om det er noen som har fri noen dager så oppfordrer jeg dere til å ringe meg og komme nedover en tur. Hele hytta står ledig, så da er det bare å komme!

En hyggelig morgen

Klokka er halv sju, det er varmt i rommet. Sola kommer så vidt gjennom gardinene. Det kommer til å bli en herlig dag idag også. Jeg sover, men ubevisst kjenner jeg at det er noen der. Det er noen som kiler meg med pusten sin. Han puster tungt, og gjør at jeg våkner mer og mer. Det føles som om noen ser på meg mens jeg sover, noen som iakttar alle bevegelser jeg gjør for ikke å glipp av at jeg kanskje leer på et øye. Jeg prøver å ignorere det, og late som om jeg sover, men jeg er gjennomskuet. Jeg åpner øynene og foran meg, der sitter Bono med hodet på sengekanten og stirrer på meg. Han sitter der bare for å fortelle at nå er det morgen. Når han har vekket meg, får han lov til å kommme opp i senga. Da er han fornøyd, han legger seg på ryggen, med beina i været og snorker videre.. Snakk om hyggelig samboer, når han har vekket meg, legger han seg til å sove igjen. Jeg får ikke sove. Jeg blir bare liggende å høre på fuglene som snakker med hverandre på utsiden av vinduet. Og det gjør meg glad.

Jeg er et skikkelig sommermenneske. Jeg synes det er deilig med vinter også, men jeg føler meg så mye mer frisk om sommeren. Jeg vil vel egentlig beskrive meg som en livssnyter som klarer å se noe positivt i det meste. Jeg prøver ihvertfall å stoppe opp og se rundt meg, enn bare å la dagene gå sin gang. Jeg synes det er helt fantastisk å bo i Norge som er så allsidig, hvor det er mulig å føle årstidene på kroppen. Man kan gå å glede seg til neste forandring, og det jo det som er så deilig.

I går var jeg på St.hans haugen med en venninne. Vi lå og koste oss i sola i mange timer. Bono fikk også være med, han koste seg med oksestruper og et par flasker med vann. Det er litt deilig å kjenne sommer i Oslo, men jeg skulle egentlig ønske at jeg var i Kragerø nå. St.Hans ved sjøen er jo sånn det skal være. Det er i hvertfall det jeg var vant med fra jeg var liten. Vi hadde en stor båt, en Draco, som jeg og søstrene mine fikk sitte foran på. Den første vi hadde hadde delt vindu foran, og var litt finere, men denne her er helt lik den vi hadde på slutten. Det er en fantastisk båt! Krompen har jo lik, så det sier jo sitt!


Så på St.hans satt vi foran på båten, og holdt oss fast i stanga foran, og dinglet med bena. Så så vi på st.Hansbålet og satt og sang. Det er gode minner det. Så ja, jeg er litt sjalu på dere som allerede er nede på Sørlandet ja.. ;) Håper dere koser dere.

Jeg har sittet litt på pcen i det siste med disse bildene mine. Jeg har på musikk konstant, og har fått litt renessanse i forhold til musikk jeg hørte på for noen år siden. Så nå går det mest i Matchbox 20. Det er å anbefale!! Rob Thomas har en så sykt digg stemme.. =)

Ha en god dag i sola alle sammen! Hilsen meg og Bono

Sommerferie

Da er jeg to dager inn i min seks uker lange sommerferie. Det er helt rart, for jeg er så vant med å ha eksamensutblåsing i forkant av en sommerferie, at jeg ikke helt har fått med meg at det er ferie, og ikke bare en helg. I tillegg har jeg ikke fått med meg at det er sommer, for i dag skulle jeg møte Mari og Tapper og gå en tur med dem, men da hadde jeg kledd meg for en tidlig mai-dag, og ikke sommerjuni som det var, så da var det bare å innse at sommern er her, og vise fram mine hvite legger og armer.. Alltid like kledelig det der på starten av sommeren.

Mine to første sommerferiedager har vært ganske så rolige. Fredag ble det fest igjen, ettersommeravslutning på jobben. Så lørdag var jeg preget av litt fyllesyke, så da gikk dagen med til soving, og så så vi "Slumdog millionaire". Den er absolutt å anbefale om man ikke har sett den. Det er en bra film, som er litt annerledes enn andre idag.

Idag var jeg på sykkel/joggetur. Jeg var oppe ved Sognsvann, liker å løpe rundene der oppe. Og det er så bra oppvarming å sykle opp. Så jeg satte ipoden på fullt, og slet meg oppover bakkene. På vei hjem syklet jeg forbi havnabakken, som er en lang bakke på Norberg som det ikke har vært lov å bygge hus, så om vinteren er det en lang akebakke fra Nordberg og nesten ned til Tåsen. Jeg satte meg på toppen og så utover. Det er litt rart å være oppe i det området. Jeg er jo vokst opp i Oslo, men fikk ikke noe stort forhold til Tåsen/Berg/Nordberg før jeg begynte å videregående. Så jeg ble nesten litt nostalgisk da jeg syklet rundt der idag. Jeg har vært inne i en del av husene på fest og vors og har vage minner om hvordan de ser ut inni.. =) Mange gode og rare opplevelser kommer frem da. Hadde ikke med meg kamera idag, kun telefon, så da ble det et mobilbevis på hvor nydelig Oslo kan være. Jeg er fryktelig glad i Oslo, og det er vel også grunnen til at jeg kun har klart å forlate Oslo i et år sammenhengende, men flyttet tilbake til denne deilige byen.

På toppen av havnabakken, utsikt mot rådhuset, Plaza og Hovedøya

Men nå er det tid for å lage nye minner. Sommeren er en fin tid å gjøre det på. Så jeg har tenkt å starte min ferie med å rydde opp litt i gamle ting, printe ut masse bilder. Jeg har ikke fremkalt bilder siden før vi fikk Bono, og han er over to år nå, så det er sikkert bilder som er 3-4 år gamle. Så det er på tide at de kommer seg i album. I tillegg skal jeg leke litt med kameraet mitt, og bli litt bedre kjent med funksjonene, så kanskje det blir noen fine bilder fra tur i skogen imorgen, hvem vet.

Her kommer sommern..!

Her kommer den varme fine tida..

Vel, det er kanksje å ta i litt, men det har da ikke vært en så værst forsommer i år vil jeg tørre å påstå. Men det har kommet så utrolig mange fine blomster nå. Jeg elsker tida mellom slutten av april og frem mot sommern i Oslo, hvor den grå og triste byen våkner igjen og blir så grønn og pen. Og det deiligste av alt er å sykle i gatene litt sent på kvelden og lukte på den herlige duften av Jasminbusker i full blomst. Jeg kan med sikkerhet si at det er min yndlingsblomst. Og jeg må også innrømme at jeg ofte er oppe på haugen, hvor det står en stor busk, og knabber noen små grener med blomster.

Nå er det bare to små dager til jeg har sommerferie og mitt første år som lærer er over. Det er jo litt merkelig å ha et år i karrieren bak seg allerede, men det er også veldig deilig. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke er nyutdannet til høsten. Det er jo pes å ha så mye å sette seg inn i. Jeg skal jo jobbe på en ny skole igjen, men når det gjelder det føler jeg meg ganske tilpasningsdyktig. Jeg gruer meg litt til fredag også, for det betyr jo at det er siste dagen på Grünerløkka, og nå som jeg har blitt så godt kjent med de som jobber der så er jo det litt leit. Men de er sikkert like hyggelige på Skøyen tipper jeg. Ihvertfall nesten.. ;)

Syver reiser på fisketur på mandag til fredag, så da er jeg hjemme alene. Gleder meg til mange fine turer i skogen, så bare si fra om dere er ledige, jeg er med på tur!! På fredagen den uka har jeg bursdag, så da blir det kanskje et vors eller noe i den duren. Disse aktive venninnene mine begynner å komme seg hjem fra det store utland, så det bør jo være mulig å få til noe.

Til slutt får dere kose dere med et bilde av Jasminen. Den lukter vel ingen ting her, men dere får sette nesa inni en busk om dere går forbi og tenke på meg! :)

Oppsummering av sporkurs, skoleavslutning og sommerfest

Da har det faktisk gått en stund siden jeg kom hjem fra sporkurs, men så har det vært en helt utrolig hektisk uke, så jeg har nesten ikke rukket å bruke pc til noe mer enn jobb.

Jeg og mamma reiste til Engerdal på torsdagen, og da vi hadde gått tur og fått hytta varm, dro vi opp til Berit og Nina Grennes på Sølenstua. Vi Skulle snakke litt alle sammen som skulle være med på kurs om hva vi ville ha ut av kurset. Da var det jeg, mamma, og to til med kooikere som ikke hadde gått spor før i det heletatt, og så var det noen som var litt mer erfarne. Dagen etter dro vi opp til Sølenstua igjen, og hadde en fin kursstart hvor vi startet med å legge ut 20- 30 meters spor bare ved å gå i lyngen. Ganske merkelig egentlig. Så lot vi hundene gå dem nesten med en gang. Bono synes det var litt merkelig, stoppet litt opp i blant, men han fant leka i andre enden til slutt. De neste sporene vi gikk, gikk ikke så bra. Da bare styra han frem og tilbake, og satte seg ned å peip. For med en gang han tar nesa opp av bakken skulle jeg stoppe opp og ikke la han gå, for poenget er jo at han skal ha nesa i bakken.

Kursleder Berit fant da ut at det kanskje var best å lage et "slepespor". Da dro hun leka til Bono etter seg i sporet innover i skogen mens Bono så på. Til slutt la hun den fra seg bak ett eller annet på bakken, mens Bono måtte sitte med ryggen til. Da gikk han ganske mye bedre, men han bruker ofte å "overvære", og det skal han visst ikke, det vil si at han lukter i lufta i stedet for å bruke nesa i sporet.

Alle dagene gikk han noen gode og noen ikke så gode spor. Selv om sporene ikke var så lange eller vanskelige så ble han tydelig sliten. Det var ihvertfall et veldig spennende kurs, men det må utrlolig mye mer trening til før Bono kommer til å skjønne hva han holder på med. Tusen takk, Nina og Berit, for et kjempeflott kurs. Bilder fra kurset kommer senere, for jeg var så ivig på sporinga at jeg ikke fikk tatt ett eneste bilde.

Sommeravslutninga på Karlsrud skole var på torsdag, og jeg var invitert, så jeg dro opp til Ekeberg og møtte alle mammaer og pappaer og elever fra min gamle klasse "Pluto". Det var utrolig koselig å se alle igjen, og jeg fikk til og med en orkide-blomst, selv om det er en stund siden jeg slutta. Jeg fikk også mange gode klemmer og gode ord fra foreldre og barn. Det er jo veldig hyggelig, når det ble som det ble. Det var nesten umulig å komme seg avgårde derfra for ungene ville ikke at jeg skulle gå. Og det varmer jo en ung og uerfaren lærers hjerte.. =)

I går var det sommerfest på jobben. Jeg og mine kolleger på 1. trinn arrangerte, og jeg må si at det ble en veldig bra fest. Vi fikk kjøpe ferske reker, som smakte veldig godt, og vi hadde vært veldig flinke å pynte den utrolig kjedelige og helt nøytrale og hvite festsalen til å bli et ganske så koselig lokale. Guro hadde samlet inn litt info om folk på forhånd og laget en quiz hvor vi skulle gjette på hvem historiene handlet om. Da ble vi enda bedre kjent med hverandre, og noen ting var noe vi helst ikke ville vite... Noe som handlet om skjegg bak vedkommedes kvinnelige kne.. Etter quiz hadde vi laget en staffet i gymsalen som også ble vellykket, men den gikk så fort at jeg nesten ikke fikk tatt noen bilder. Men her kommer ett av festkomiteen i hvertfall.

Torunn, Guro og meg = festkomiteen

Kort på morgenkvisten..

Da er det tid for at Bono, Bajaz, mamma og jeg drar til Sølen. Det ligger like ved Engerdal hvor vi har hytte. Vi skal på sporkurs i regi av Kooikerklubben. Det blir veldig spennende, for jeg har ikke gjort noe sånn før i det heletatt. Så kanskje jeg blir bitt av basillen? Hvem vet? Men vi reiser ihvertfall avgårde idag, jeg og mamma skal bo på hytta, og så kjøre opp til Sølen hver dag. Har med to kameraer, så det blir nok litt bilder.

På vei opp skal jeg innom og hilse på de søte elevene mine på Karlsrud som jeg ikke har sett siden februar, så det gleder jeg meg også veldig til. De er jo liksom mine første elever, så jeg er jo veldig glad i den klassen.

Hei så lenge!

Bronsemerkekurs

I går var vi på kursgang 2 av 10 på Bronsemerkekurset. Vi går på Norsk Hundeskole på Veterinærhøgskolen i Oslo. Jeg var helt fantastisk fornøyd med det forrige kurset vi gikk der med Bono, så da fortsatte vi der. Kurset er bra, og kursinstuktør er flink. Vi har trent på mye forskjellige ting og Bono er ganske så flink. Det er 7 ekvipasjer, bare hannhunder - selvfølgelig. Men de aller fleste er unghunder, så Bono (2år) og Bajaz (5 år) er jo ganske gamle i forhold. Bajaz og mamma er også med på kurset, jeg har klart å lure henne med. Bajaz har så godt av å få bruke hodet sitt litt, og ikke bare løpe etter ball...

Det vi skal øve på til neste gang er å legge komando på kontakt, og stå under marsj. Bono kan så vidt stå fra før, men jeg tror ikke han er helt klar over hva han skal gjøre. Men jeg tror en uke med trening kommer til å gjøre susen der. Han er ganske flink, veldig lærevillig, men han blir utrolig sliten på slutten av kurskvelden som regel. En ting som jeg har vært for dårlig på til nå har vært å være kresen på hvor han setter seg "på plass" så nå må vi sette i gang med på plass-trening med "vegg" og føring med godbit. Håper på at han etterhvert blir klar over at han har en bakpart.

Til helga nå skal vi (jeg, mamma, pappa, søster med mann og tvillinger, Bajaz og Bono) til Kragerø. Vi har hytte på skåtøy, og vi skal være der hele helga + mandag. Det blir så utrolig deilig, for det er meldt så fint vær. Der har vi stor hage som er perfekt for soling, og for trening med hund...! =)

Legger ved noen bilder fra i fjord sommer:

Postmyr fra en ikke så flaterene vinkel..

Dette har kanskje noen av dere sett før, utstikt fra hytta.

Bono på brygga

Bajaz og blå himmel

Og til slutt et lite smil fra Bono!

Tur til Stryken

Idag hadde jeg og Syver bestemt oss for å gå en litt ordentlig tur med gutta (Passer Bajaz om dagen, siden mamma og pappa er hos mormor på besøk, i Brekkvasselv). Vi er så lei av å gå rundt Sognsvann, i skogen der, for vi går der så ofte, så siden vi har bilen til mamma utnyttet vi oss av det, og kjørte avgårde til Stryken. Vi tusla innover på stiene der, og gikk til et stort vann. Der satte vi oss ned med kaffe, påsmurte rundtstykker og croissanter fra United Bakeries. Ganske så deilig. Bajaz og Bono tusla rundt i vannkanten, og Bono fikk seg opptil flere rundter med bading. Han begynner å bli ganske vant til vannet nå, så han hopper nesten uti. Men han liker best å gå uti fra strender, han liker ikke når det blir plutselig dypt, da bare står han og piper.. Vi hadde ihvertfall en kjempefin tur, sola strålte ikke akkurat, men det var delig uansett.

På vei hjem kjørte vi gjennom både Nittedal, Lillestrøm og noen andre steder for å vurdere til visningsrunder til høsten. Nittedal blir nok litt uaktuelt for oss ble vi enige om, men fra Lillestrøm sentrum til Vindern brukte vi 16 minutter, så det vil jeg si er overkommelig. Er litt spent på hvor vi kommer til å ende opp hen.

Nå skal jeg på planleggingsdag på Skøyen skole på onsdag, siden jeg skal begynne å jobbe der til høsten. Egentlig bør vi vel finne hus i nærheten av det om jeg trives der, men det blir vel bare ett lite kott for de pengene vi har.. Syver jobber på Radiumhospitalet, og det ligger jo ikke så langt unna det heller, men vi får bare vente å se. Vi skal nok titte på mye forskjellig utover høsten, men først får vi skaffe oss en bil, så blir det litt lettere å dra på visning.

Da var vi på nett.. igjen!

Da var det på tide med noe nytt! Vi prøver denne gangen å kjøre bare blogg, hvor man lett kan legge inn bilder, og så legger jeg nettsiden min på is en stund. Tipper det blir mest hund. Nå har jeg og Bono nettopp startet på Bronsemerkekurs på Norsk Hundeskole, så da blir det nok litt bilder fra det, og sommern som kommer rett rundt hjørnet.

Det blir nok også litt skravling om jobb og slikt. Men uansett, gøy med noe nytt!

Her kommer noen bilder fra tur i helga med Bono og Bajaz