En hyggelig morgen

Klokka er halv sju, det er varmt i rommet. Sola kommer så vidt gjennom gardinene. Det kommer til å bli en herlig dag idag også. Jeg sover, men ubevisst kjenner jeg at det er noen der. Det er noen som kiler meg med pusten sin. Han puster tungt, og gjør at jeg våkner mer og mer. Det føles som om noen ser på meg mens jeg sover, noen som iakttar alle bevegelser jeg gjør for ikke å glipp av at jeg kanskje leer på et øye. Jeg prøver å ignorere det, og late som om jeg sover, men jeg er gjennomskuet. Jeg åpner øynene og foran meg, der sitter Bono med hodet på sengekanten og stirrer på meg. Han sitter der bare for å fortelle at nå er det morgen. Når han har vekket meg, får han lov til å kommme opp i senga. Da er han fornøyd, han legger seg på ryggen, med beina i været og snorker videre.. Snakk om hyggelig samboer, når han har vekket meg, legger han seg til å sove igjen. Jeg får ikke sove. Jeg blir bare liggende å høre på fuglene som snakker med hverandre på utsiden av vinduet. Og det gjør meg glad.

Jeg er et skikkelig sommermenneske. Jeg synes det er deilig med vinter også, men jeg føler meg så mye mer frisk om sommeren. Jeg vil vel egentlig beskrive meg som en livssnyter som klarer å se noe positivt i det meste. Jeg prøver ihvertfall å stoppe opp og se rundt meg, enn bare å la dagene gå sin gang. Jeg synes det er helt fantastisk å bo i Norge som er så allsidig, hvor det er mulig å føle årstidene på kroppen. Man kan gå å glede seg til neste forandring, og det jo det som er så deilig.

I går var jeg på St.hans haugen med en venninne. Vi lå og koste oss i sola i mange timer. Bono fikk også være med, han koste seg med oksestruper og et par flasker med vann. Det er litt deilig å kjenne sommer i Oslo, men jeg skulle egentlig ønske at jeg var i Kragerø nå. St.Hans ved sjøen er jo sånn det skal være. Det er i hvertfall det jeg var vant med fra jeg var liten. Vi hadde en stor båt, en Draco, som jeg og søstrene mine fikk sitte foran på. Den første vi hadde hadde delt vindu foran, og var litt finere, men denne her er helt lik den vi hadde på slutten. Det er en fantastisk båt! Krompen har jo lik, så det sier jo sitt!


Så på St.hans satt vi foran på båten, og holdt oss fast i stanga foran, og dinglet med bena. Så så vi på st.Hansbålet og satt og sang. Det er gode minner det. Så ja, jeg er litt sjalu på dere som allerede er nede på Sørlandet ja.. ;) Håper dere koser dere.

Jeg har sittet litt på pcen i det siste med disse bildene mine. Jeg har på musikk konstant, og har fått litt renessanse i forhold til musikk jeg hørte på for noen år siden. Så nå går det mest i Matchbox 20. Det er å anbefale!! Rob Thomas har en så sykt digg stemme.. =)

Ha en god dag i sola alle sammen! Hilsen meg og Bono