Totally taken

Gemma Hayes er også en fantastisk artist, hun minner meg litt om en blanding av Heather Nova, Sheryl Crow og A fine Frenzy. Hun har en så nydelig stemme, som får meg til å grøsse langt nedover ryggen. Jeg kan ligge på sofaen uten å gjøre noe annet enn å være. Tekstene hennes treffer meg, og det er godt å være til i musikken hennes. Dette er en spesiell sang, hvor hun også forklarer litt hva som ligger bak teksten. Jeg kjenner meg igjen i hvertfall.

Easy on the eye - Gemma Hayes:

Nye løfter

Av Amerikanske sangere har Chris Cornell klart å komme på 1.plass hos meg i mange år. Jeg tror ikke jeg plukket ham opp før i hans Audioslave-dager, og det var vel kanskje da James Bond låta "You know my name" kom at han ble allemannseie, og det var flere her i Norge også som kjente igjen navnet mitt. Nå  har jeg blitt oppmerksom på et album som Slash, den tidligere gitaristen i Guns'n roses, har gitt ut sammen med mange andre artister. Og denne sangen vil være på min liste i lang tid fremover. Digger gitarriffene og den silkemyke, men rocke-hese stemmen til Cornell! Enjoy!

Promise me

You won’t let them put out your fire

Put out your fire

Promise me

Now sometimes the world tries to slap you

And it seems to love watching you fall

I wont lie to you, it's gonna happen

You got to pick yourself up and move on

Promise me

You won’t let them put out your fire!

Just the way you are

Jeg hører mye på musikk. Jeg vil faktisk tørre påstå at om jeg fikk ultimatet "bli blind eller døv", hadde jeg valgt blind, selv om det er enormt mye enklere å klare seg på egenhånd som døv, enn som blind. Jeg tror ikke jeg hadde klart et liv uten lyder og musikk. Jeg tar meg selv ofte i tenke "Oj, den sangen må jeg blogge om" og det er sjelden jeg kommer så langt at jeg faktisk får gjort det. Men jeg skjønner nå at jeg egentlig har laget med en "musikkblogg", og ikke en "hundeblogg", som var det opprinnelige planen da jeg fikk meg hund, og blogg.

Men siden det nå har blitt en musikkblogg, så er jeg jo nesten nødt til å poste sangtekster og youtube clips, så here goes..

Jeg har er nemlig litt flau over denne, den er ikke typisk på Hamas spillelister, så det blir ikke mange top20 sanger fremover, men jeg synes denne er nydelig, akkurat passe klissete og har litt tenåring-snert. Jeg har tatt meg den frihet å skrive om teksten litt, men ideen er jo den samme. Artisten har en herlig stemme, og det er vel nettopp derfor sangen har entret min liste.  Enjoy if you can.. ;)

Oh his eyes, his eyes

Make the stars look like they're not shining

His hair, his hair

Falls perfectly without him tryin'

He's so beautiful

And I tell him every day

Yeah I know, I know

When I compliment him

He wont believe me

And its so, its so

Sad to think he don't see what I see

But every time he asks me "do I look okay?"

I say

When I see your face

There's not a thing that I would change

Cause you're amazing

Just the way you are

And when you smile,

The whole world stops and stares for awhile

Cause boyu're amazing

Just the way you are

Summerrain

Kveldstur med Bono. Det blåser, sommeren er på hell, det er jakkevær. Jeg har nok en gang plass til både godbiter, nøkler, hundeposer, leker og penger i lommene, for nå er det nødvendig med jakke igjen. Sommeren er virkelig over. Når jeg går ut kjenner jeg vinden kiler meg godt bortover kinnet, og den tar tak i det løse håret og blåser det nesten av. Mørket kommer fort og Bono blir igjen den lille tenåringsvalpen som boffer på alt som beveger seg i vinden. En pose blåser forbi sammen med noen blader og han blir helt skrekkslagen og stivner som en stokk.

Vi går opp gjennom parken, gjennom alle løvtrærne og bladene som nå ligger på bakken. Det er nesten tomt, bare en annen hundeeier på andre siden av parken med en løs hund. Den er for langt unna til at Bono tør å løpe bort, så vi går bare videre, målrettet oppover. Helt oppe på toppen stopper vi opp og ser ned på Oslo. Vakre Oslo by i høstmørket. Skyene var mørkerosa og noen faretruende svarte skyer kom fra Nesodden og innover fjorden, og farget det vakre rosa bildet mørkere og mørkere. Jeg kjente et drypp, og så et til, og før jeg hadde rukket å ta på meg hetten, eller gått et skritt, var det som å stå i en foss. Vannet dundret ned, og Bono så halvfortvilet opp på meg og lurte på hva jeg mente han skulle gjøre, for han ble jo våt! Jeg stod der, tuslet sakte nedover trappen, og kjente at vannet trengte gjennom lagene med klær og festet seg klamt til kroppen. Men jeg ble ikke kald. Ikke ble jeg sur eller oppgitt heller. Tanken om mangelen av en paraply slo meg ikke, det var bare deilig. Vi gikk rolig hjemover i motsetning til alle andre. Og jeg kjente det, jeg kunne ikke noe for det, men jeg måtte smile. Jeg synes det var så deilig å bare bli våt, sånn helt uten å kunne gjøre noe med det...

Helt sikkert, nesten...

Husker du da du stod i isdisken da du var liten? Da du så vidt rakk opp over kanten. Du hadde nesten helt sikkert bestemt deg før du kom inn på bensinstasjonen, nesten helt sikkert kom det til å bli lollipop. Du var tørst og lei etter mange timer i sommersol-varm bil og du hadde lyst på noe godt. Men da du kom til disken, og akkurat klarte å titte over kanten, så lå det en ny is i disken, en ny og spennende is, med både den gode saftisen i bunn, men også sjokolade og kanskje litt vaniljeis. Og da kom dilemmaet. Hva velger man da? Velger man det man vet 99% helt sikkert, nesten at man kommer til å bli fornøyd med, siden man har vært fornøyd med det valget så mange ganger tidligere? Den som er så god og søt, som har alt du egentlig har lyst på, men som du kanksje kjenner litt for godt, at du dermed mister litt magien med noe som skal være så godt og spennende..

Hva om du velger den andre, den nye isen? Det er jo så spennende med noe nytt. Og når man er sju år, og så vidt rekker over isdisken har man ikke allerede valgt nye ting tusen ganger før, det virker jo bare så veldig spennende. Man har ikke opplevd at nye ting ofte ikke alltid svarer til forventningene, og derfor virker det så forlokkende. Man er heller ikke det spor lei, og dermed er det ekstra fristende.

Disse dilemmaene og luksusproblemene kommer igjen og igjen gjennom livet, om enn i litt andre størrelser og omfang enn isvalget, og det er like vanskelig hver gang. Men en ting har jeg lært. Inntil jeg har tatt det rette valget, slår jeg meg aldri helt til ro med det valget jeg har tatt. Dermed er det sjelden jeg velger Lollipop, for den nye isen er jo helt sikkert bedre? Helt sikkert, nesten?

I just want you to know who I am

Lenge før jeg så filmen "City of angels" falt jeg fullstendig for sangen "Iris" av Goo Goo Dolls. Det har vært en av favorittene lenge, og om jeg ikke allerede har gjort det før, så legger jeg den ihvertfall ut nå. Den er så sår, men allikevel så gjør den så godt, hver eneste gang jeg hører den.

And I'd give up forever to touch you

cause I know that you feel me somehow

You're the closest to heaven that I'll ever be

And I don't wanna go home right now

And all i can taste is this moment

And all i can breathe is your life

but sooner or later it's over

I just don't wanna miss you tonight

And I don't want the world to see me

cause I don't think that they'd understand

When everything is made to be broken

I just want you to know who I am

And you can't fight the tears that ain't coming

Or the moment the truth in you lies

When everything feels like the movies

Yeah you'll bleed just to know you're alive

And I don't want the world to see me

Cause I don't think that they'd understand

When everything is made to be broken

I just want you to know who I am

I just want you to know who I am..

Could I just be you tonight?

Mennesker er spennende. Jeg synes noe av det som er mest spennende med å gå ut på byen, bli med på fest hvor du ikke kjenner alle eller bare det å være ute blant folk er å se på mennesketyper. Mennesker av forskjellige slag, med forskjellige meninger og vaner. Det kan være mennesker man ser opp til, mennesker man føler man ikke blir kjent med, eller folk man føler man har kjent i evigheter selv om man har møtt dem for kun noen uker siden.

De menneskene som jeg oftest blir sittende å snakke med en stund er folk som er spennende, som er annerledes enn meg. De som utfordrer meg og som gjerne tar en diskusjon. De som facinerer meg, og som er ukompliserte, men samtidig litt mystiske. De som er positive og som har et ukomplisert syn på livet, og som ikke snakker om alle de "vanlige" tingene. Det er slike mennesker som jeg ser opp til, og kanskje til og med har lyst til å bli mer lik.

"You're laughing out loud

at just the thought of being alive

and I was wondering...

.. could I just be you tonight?"

Gratulerer med dagen, den er din!

Spenning, glede, sommerfugler og søvnløse netter. Det er det jeg forbinder med natten før bursdagen min. Helt fra jeg var liten har jeg, som sikkert mange andre, vært glad i å ha bursdag. Jeg er jo, som de som kjenner meg, ikke akkurat sjenert, og har ingen problemer med å være midtpunkt en dag i året. Derfor er jeg _nesten_ like ille nå som før. Vel, jeg har ingen problemer med å sove om natten lenger, og jeg ligger ikke våken fra seks om morgenen og venter på bursdagssang, men jeg gleder meg til dagen og kjenner fortsatt sommerfuglene når jeg våkner om morgenen. Jeg vet jeg er barnslig og selvopptatt, men så er det ingen andre dager i året passer bedre til å være nettopp det.

Det er så hyggelig å vite at andre husker på meg, og ønsker meg en god dag. Det er også noe så infantilt spennende med pakkene som ligger på bordet og som skjuler alle de flotte tingene eller kortene med de pene ordene jeg har ønsket meg. Det er ikke annet å si enn at det er ganske ok å ha bursdag. Tusen takk til alle dere som husker på meg idag!

Idag er det min dag! :)

Vondt å svelge!

Da jeg bodde i Trondheim bodde jeg blant annet sammen med en spanjol, og en vegetarianer. Jeg, som selvutnevnt dyrevenn, Daniela som vegetarianer og Spanjolen hadde utallige diskusjoner om liv og død, spesielt om dyr, og selvfølgelig det uungåelige; Spanias nasjonalsport - tyrefekting. Jeg stod på mine meninger og gjør det fortsatt. Tyrefekting burde vært forbudt!

Tyrefekting er dyreplageri, på lik linje med alt annet, uansett hvor mange år tyrefektingen har foregått og hvor herlig samlende og tradisjonsrik tyrefektignen er. Og når jeg da ser de utallige avisoverskriftene om en stakkars matador som hadde en dårlig dag på jobben og mistet balansen i feil øyeblikk blir jeg rett og slett litt amper. Hvem bryr seg? Har ikke han, som alle andre, valgt sin jobb ganske frivillig? Står han ikke der og stikker pinner i et dyr som absolutt ikke har valgt å være der frivillig? Og en gang i mellom må jo denne 500kg tunge muskelbunten også ha en god dag på jobben? Jeg ser for meg at oksen på bildet under er nokså fornøyd med utfallet av denne arbeidsøkta. Det ville ihvertfall jeg ha vært! Go Ferdinand!

Kjære Ferdinand! Bra jobba!

Kjære tyrefekter - gå og heng deg!

All in!

Dryppende lyder utenfor vinduet, og susende vind - ah så kjipt, det bare kan ikke være dårlig vær idag. Jeg stod opp fra senga i åttemannshytta i Hemsedal og tittet ut av vinduet og fikk det bekreftet, det regnet, og det regnet bortover. Etterhvert begynte det å snø i stedet. Heldigvis var vi så lure å kjøpe heiskort kvelden i forveien, så ut måtte vi jo uansett. Da vi kom oss ut, avtok snøværet, og det ble oveskya. Snøen hadde laget et godt lag å stå på, så føret var faktisk ikke så ille, tatt i betraktning at det faktisk var 1.mai. Det var dødsgøy i bakken, jeg storkoste meg. Jeg og Elle bytta siste turen, så hun fikk prøve brettet mitt, og jeg fikk prøve meg på telemark. Nederst i bakken var det triksekonkurranse og det var stander som solgte øl, hamburgere og shots, så alt var lagt til rette for en festlig kveld. Det var også rigget opp til konsert. Bigbang entret scenen, og omtrent samtidig tittet sola frem. Det var så utrolig deilig å stå der i sola, med en kald pils og nyte herlig musikk ute sammen med så mange andre glade mennesker. Greni var i sitt ess, og konserten var knallbra.Han lurte på om vi hadde det like bra som ham, og det vil jeg påstå må være ganske i nærheten! Jeg koste meg ihvertfall - überNøyd!

Resten av kvelden var like bra, luftgitar- dansing på bord, falling ned fra bord, drikking av øl fra "jugs", bartendere i bare overkropper, lufttrommer, gode venner og flust av glade mennesker!

Hemsedal All-in! Jeg er med neste år også!

Jeg velger meg april

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,

i den det ny får feste;

det volder litt rabalder,-

dog fred er ei det beste,

men at man noe vil.

Bjørnson valgte seg april, noe jeg også gjør. Tiden er herlig. Men april er nesten over faktisk. Våren raser på, det er snart grønt på trærne. Jeg har plukket hestehov og hvitveis opptil flere ganger. Sildreperioden, der du våkner søndag morgen og hører snøen smelter på utsiden, er over for lengst og sola begynner å varme når den skinner. Russen er i full gang med å holde folk våkne om natta, og menneskene er likevel blide når de møter hverandre på gata. Det er så deilig med Norge, hvordan man setter så pris på våren når den kommer etter en lang og virkelig kald vinter som det har vært i år.

Bono har til og med hatt bursdag, og han har rukket å bli tre år. Gode Bono! Merker egentlig ikke så mye til. Men han er kjemisk kastrert for tiden, så han er jo en litt annen hund enn tidligere. Så til sommeren, så blir det nok kastrering. Jeg skal snakke litt med vetrinæren, men det ser ut som om Bono trives bedre med å være Bono sånn som han er nå, så derfor tror jeg det er en fornuftig avgjørelse.

I april har jeg også fått vite at jeg får fortsette på Skøyen skole til høsten, og at jeg får følge min basisgruppe, noe som gjorde både meg, elevene og foreldrene i gruppa veldig glade. Ingen andre har slike frynsegoder som oss, elever som hopper, danser, hyler og klapper i hendene når de får vite at du skal være læreren deres et år til.. Det vil jeg påstå er godt for sjela!

Neste helg er det allerede 1. mai, og det skal man feire på fjellet i år faktisk. Elle har klart å lure meg med på Hemsedaltur neste helg. JEG skal på fjellet når våren kommer til Oslo på ordentlig, det er ikke helt vanlig. Men jeg tror det blir artig. Og så får jeg stått snowboard en gang til i år, og det skader ikke! BigBang skal spille, og det er klassisk afterski på stavkroa, så jeg tror det blir artig!

Jeg velger meg april,

fordi den stormer, feier,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eier,

fordi den krefter velter,-

i den blir somren til!

Oh Joy!

Glede, oppspilthet, litt sommerfugler, ja, til og med lykke! Jeg sitter her med to billetter til Hovefestivalen i hånda, og jeg smiler fra øre til øre! Ikke nødvendigvis fordi jeg er så Sinnsykt gira på grunn av festivalen, men nå har jeg bestemt hva jeg skal starte sommerferien i år med. Og det er så deilig. Det er så utrolig deilig å gå våren og sommeren i møte. I tillegg gå den i møte med et par billetter til festival gjør at det blir mer virkelig, og det virker kanksje ennå nærmere. Ja, det gjør det ihvertfall for meg. For jeg gleder meg!

Muse, Navigators, Them Crooked Vultures, Biffy Clyro and many more - here I come!

Sov i ro

Livet er rart. Livet er kort. Livet er langt. Livet er alt. Sånn som vi ser det ihvertfall.

Presten snakket om hva som skjer nå. Mamma snakket om at det ikke var mormor som lå i kisten, men kun en kropp. Men hvor er hun da, og hva er det som er et annet sted? Begravelse er fint. Man får avslutning. Det er pent, det er vakkert, og det er trist. Det er sånn det skal være. Verden stopper opp en liten time, og man har tid til å være trist, gråte og tenke. Det er bare så rart å gå ut fra en begravelse å se at livet bare suser videre. Barna i hagen på andre siden av gata leker og kaster snøballer som en helt vanlig dag. Bilen får motorstopp, og noen må ringe Falken. En annen har fått parkeringsbot. Livet bare suser videre..

Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket.

Farvel nikker blomstene du vernet så tro.

Takk hvisker fuglene du var så glad i.

Mildt hvisker vinden: Sov i ro.

Den vonde telefonen

Klokka er 06.11. Telefonen ringer. Telefonen skal ikke ringe så tidlig. I hvertfall ikke når jeg ser hvem som ringer. Mamma ringer kl. 06.11. På det halve sekundet det tar med å strekke meg etter telefonen til å åpne den og svare rekker jeg å tenke allverdens forferdelige tanker, og det første som slår meg er mormor. Har det skjedd noe med mormor?

Det hadde skjedd noe med mormor. Min intuisjon var riktig. Min herlige, morsomme, humørspredene, stae og sangglade mormor var på sykehuset. Hun hadde fått et stort hjerneslag og hjerneblødning, var fortsatt med oss, men uten å være med oss. Hun var uten bevissthet og hun hadde nok ikke mange timer igjen. Og det hadde hun heller ikke. På ettermiddagen idag trakk hun pusten for siste gang. Mormor finnes ikke mer, og det er så vondt. Selv om man vet at den dagen vil komme, så er det så forferdelig trist når det skjer.

Den første gang..

Jeg har kommet så godt i gang med sangtekst-blogging, så jeg fortsetter like gjerne der. Denne sangen hørte jeg faktisk på tv første gang, Tuva fra Valkyrien Allstars fikk med seg Ingebjørg H. Bratland og lagde en nydelig versjon av "Den første gang". Se klipp her.

Den første gang da jeg så deg

Da røstes alt som var i meg

Jeg synes at du deiligst var

Av alle dem jeg skuet har

Den andre gang da jeg så deg

Da lovet du å elske meg

Du lovet meg å være tro

Og ingen andre tenke på

Den tredje gang da jeg så deg

Da hadde du alt sveket meg

Jeg så deg gå gjennom skam

Omslynget av en kjærlig arm

Om en seks års tid kom jeg hjem

Da møtte jeg en pike skjønn

Hun spurte om to shilling få

Til å kjøpe mat for sine små

Da rant en tåre på mitt kinn

Da jeg så det var vennen min

Som en gang var for meg så god

Men nu som tigger for meg stod.

Ikke vekk meg når du går..

Det å være lærer har sine fordeler. En av dem er at når barna har ferie, så har vi "avspasering". Det vil si at vi har fri, og avspaserer de timene vi jobber ekstra når det er foreldremøter, skoleturer, utviklingssamtaler, skoleavslutninger etc. som vi ikke får overtidsbetaling for. I høstferien var jeg og Syver i New York, på ordentlig ferie. Nå i vinterferien  har jeg ikke noen spesielle store planer. Og det er egentlig ganske deilig det også. Det deiligste er å vite at man kan sove så lenge man vil om morgenen når samboern og alle andre der ute i verden må opp. Det er liksom som man kan nyte det enda litt mer når det er andre som ikke kan gjøre det.. Ja, jeg vet jeg er en tanke ondskapsfull! Men det er jo sånn mennesker er satt sammen, de som setter mest pris på livet er de som har vært dødssyke eller i ulykker, hvor de faktisk har vært i fare for å miste livet. Så jeg nyter mine late morgener mest når andre ikke kan nyte dem.. =)

"Kjære ikke vekk meg når du går,

stå stille opp og kle deg,

og la meg slippe å se deg ta farvel.

La meg få sove, i lukten av ditt hår,

så ikke vekk meg, kjære, når du går."

Lyrics by request

Til min overraskelse er det folk jeg ikke kjenner som også leser bloggen min, og etter at jeg la ut deler av teksten til "Navigators" "Wall of stone" har jeg har fått forespørseler fra en av dem, og av flere kjente om jeg kunne legge ut hele teksten. Så da må jeg jo selvfølgelig det! Jeg er syk og hjemme fra jobb idag, så hva passer da bedre enn å legge ut litt kvalitetsstrofer på nett? Enjoy the fantastique!

Wall of stone

You could find any reasons to do the things you do

It’s the end of the season, aint nothing here for you

It’s just a misunderstanding, another hole in the ground

The things you lost are all around you

Another walk in the gutter,

another weightless fall.

Another face in the mirror,

It’s just an endless crawl.

And now you’re stuck in a corner

Aint no easy way out

You’ve been diggin to deep, you’re digging to deep.

Why don’t you leave it all alone?

You'll make a mess for everyone

Why don’t you leave it all alone?

Can’t you see this wall of stone?

And you can’t go on much longer

It’s just a question of time

It’s just a misunderstanding

Another dollar apply

The circle keeps getting smaller

And you go round and round

Aint nowhere left to turn, you’re going on the ground.

Why don’t you leave it all alone?

You make a mess for everyone

Why don’t you leave it all alone?

Stuck behind you, wall of stone

And it really aint no point in trying you’ve always had to say goodbye to someone.

You’re holding on to all your fears and all the things you never shared with no one.

In a night wanting long for the light, it’s gonna be allright.

Why don’t you leave it all alone?

The road you’re walking on will never lead you home

Why don’t you leave it all alone?

You'll make a mess for everyone

Can’t you see this wall of stone?

You’ve been digging to deep my friend

you're digging to deep.

 -Navigators 2009-

Kragerø med melis!

"Vi er i Larvik før sola har stått opp" sa han og smilte. Han tittet bort på datteren som satt fornøyd, og litt trøtt, i setet ved siden av. Han tittet bak i speilet og så to spente hunder titte tilbake. Audi'n suste nedover de kalde vinterveiene mot Kragerø. Det var fortsatt mørkt, men sola lyste opp horisonten, slik at den vistes i alle de vakre regnbuens farger. Like etter Larvik begynte sola å komme ordentlig opp og snøkrystallene i den kalde snøen blinket. Snøen lå som melis over vinterlandskapet hun vanligvis ikke så annet enn om sommeren.

Klokka var halv elleve da ferga fra sentrum over til Skåtøy gikk. Jeg og pappa var på vei til mitt sommerparadis, Postmyr. Om sommeren kjører vi båt ut, men idag var fjorden islagt, så det var så vidt fergene kom seg over sundet. Men vi kom oss over, etter litt om og men. Vi kjørte så langt veien gikk, helt til bonden, og gikk siste stykket. Tintin, hunden til Bonden, slo følge med oss, og ble med oss bort på hyttevisitten. Noe Bono ikke hadde noe i mot.

Vi kom frem til et nydelig, fredfult og fantastisk sted. Postmyr, nesten som et pepperkakehus, dekket av Melis. Bukta var dekket av is. Det var ikke kaldt, det var 3-4 minusgrader, og sola varmet som bare det. Hundene storkoste seg i snøen, mens jeg fløy rundt med kameraet. Pappa sjekket at alt sto bra til inne, og det så det ut til at det gjorde.

Tusen takk pappa, for den fantastiske turen!

Godt nytt år!

Da er tyve-ti allerede godt i gang! Vi feriet nyttår på hytta i godt selskap med gode venner. Bono mente at disse rakettene var noen merkelige greier, og synes egentlig det hadde vært best om han hadde fått "tatt" dem..

Godt nytt år hilsen Hanne Marit og Bono