Helt sikkert, nesten...

Husker du da du stod i isdisken da du var liten? Da du så vidt rakk opp over kanten. Du hadde nesten helt sikkert bestemt deg før du kom inn på bensinstasjonen, nesten helt sikkert kom det til å bli lollipop. Du var tørst og lei etter mange timer i sommersol-varm bil og du hadde lyst på noe godt. Men da du kom til disken, og akkurat klarte å titte over kanten, så lå det en ny is i disken, en ny og spennende is, med både den gode saftisen i bunn, men også sjokolade og kanskje litt vaniljeis. Og da kom dilemmaet. Hva velger man da? Velger man det man vet 99% helt sikkert, nesten at man kommer til å bli fornøyd med, siden man har vært fornøyd med det valget så mange ganger tidligere? Den som er så god og søt, som har alt du egentlig har lyst på, men som du kanksje kjenner litt for godt, at du dermed mister litt magien med noe som skal være så godt og spennende..

Hva om du velger den andre, den nye isen? Det er jo så spennende med noe nytt. Og når man er sju år, og så vidt rekker over isdisken har man ikke allerede valgt nye ting tusen ganger før, det virker jo bare så veldig spennende. Man har ikke opplevd at nye ting ofte ikke alltid svarer til forventningene, og derfor virker det så forlokkende. Man er heller ikke det spor lei, og dermed er det ekstra fristende.

Disse dilemmaene og luksusproblemene kommer igjen og igjen gjennom livet, om enn i litt andre størrelser og omfang enn isvalget, og det er like vanskelig hver gang. Men en ting har jeg lært. Inntil jeg har tatt det rette valget, slår jeg meg aldri helt til ro med det valget jeg har tatt. Dermed er det sjelden jeg velger Lollipop, for den nye isen er jo helt sikkert bedre? Helt sikkert, nesten?