Klokka er 06.11. Telefonen ringer. Telefonen skal ikke ringe så tidlig. I hvertfall ikke når jeg ser hvem som ringer. Mamma ringer kl. 06.11. På det halve sekundet det tar med å strekke meg etter telefonen til å åpne den og svare rekker jeg å tenke allverdens forferdelige tanker, og det første som slår meg er mormor. Har det skjedd noe med mormor?
Det hadde skjedd noe med mormor. Min intuisjon var riktig. Min herlige, morsomme, humørspredene, stae og sangglade mormor var på sykehuset. Hun hadde fått et stort hjerneslag og hjerneblødning, var fortsatt med oss, men uten å være med oss. Hun var uten bevissthet og hun hadde nok ikke mange timer igjen. Og det hadde hun heller ikke. På ettermiddagen idag trakk hun pusten for siste gang. Mormor finnes ikke mer, og det er så vondt. Selv om man vet at den dagen vil komme, så er det så forferdelig trist når det skjer.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det er en dag man ikke kan være forberedt på sel vom man vet at den må komme.. Jeg håper det går så bra med deg som det kan. Bare si ifra om det er noe jeg kan gjøre. Bono må gjerne være her om du ikke orker å gå på tur eller trenger litt ro..
SvarSlett