Ventetid

Adventstid er ventetid. Venting på julen, venting på noe godt som er fremme i horisonten. Jeg elsker å gå sånn å glede meg, å vente, å nyte øyeblikkene. Det å vente kan være kjedelig, men nettopp derfor også så godt, for da får du tid til å faktisk "leve i nuet", stoppe opp, og kjenne etter på de gode følelsene som igjen strømmer over en når en gleder seg.

Da jeg var 10-12 år ble jeg veldig skuffet, for jeg klarte aldri å oppnå den "julefølelsen" som jeg alltid hadde fått tidligere. Den barnslige følelsen som gjør at du bare måå ta en ekstra titt og klem på pakkene under treet, den sommerfuglfølelsen som danser rundt i magen når det banket på ruta, og Julenissen stod på utsiden. Men så kom den tiden hvor ikke dette lenger var så spennende, eller viktig. Det gikk noen år før jeg skjønte at julefølelsen fortsatt var der, men at den bare hadde forandret seg litt. Nå bestod den i å kjenne lukten av ribbe, høre lyden av Askepott som rider innover de snøfylte jordene med prinsen, lukten av nytente stearinlys og kjenne på at det er godt å være sammen med familie.

Men all venting er ikke god venting. Venting på venterommet når du skal inn til tannlegen for eksempel, eller ventingen før du skal inn til muntlig eksamen i noe du helst skulle ha lest litt mer i, eller venting på bussen. Jeg føler at det mest unyttige jeg gjør er å stå opp og ned å vente på bussen. Om ikke det teite nye systemet til Sporveien hadde påstått at bussen kommer "ca. nå" for så å plutselig instille hele bussen hadde jeg jo mye heller gått hele veien, og antagelig brukt mindre tid uansett.

Men det værste av venting synes jeg er å sende melding til noen, og så vente på svar. Spesielt om det var en viktig og følelsesmessig melding, som man kanskje ikke skulle sendt i det heletatt. Ventingen som da venter er u-utholdelig! Og det er da man får litt Bridget Jones-tendenser. For det kan jo hende at nettverket ble borte, så det er nok best å skru telefonen av og på igjen noen ganger, og det kan jo også hende at det kanskje har kommet en melding som jeg ikke hørte, selv om telefonen ligger en meter unna.. Nei, det var nok bedre før, uten mobiltelefonen, tannlegen og bussen. Da satt man nok alene på den store gården og koste seg med julestemning uten å kunne dra noe sted, med råtne tenner.. ;)

God ventetid! Og husk at om man venter på noe godt, venter man ikke forgjeves!

Å vente på og glede seg til ferier er nesten større enn gleden av å være der