Som alle vet er jeg et følelsesmenneske. Et menneske som så ofte som mulig stopper opp og føler litt på ting og tang. Og om dagen er det julestemning som står høyest oppe på følelses-menyen.
I dag hadde jeg en helt vanlig morgen. Det var mandag, ikke blå-mandag, men likevel mandag. Jeg gledet meg til helga allerede. Jeg så frem til å bli ferdig med alle skriftlige vurderinger og foreldresamtaler, for det blir jeg forhåpentligvis denne uken. Med musikken dundrende på I-poden trasket jeg gjennom Frognerparken. Triste, mørke og grå Frognerparken. Den tidlige høsten er så pen. Jeg har gått gjennom parken mange ganger nå, og det er så pent på høsten, men nå, midt i mellom vinter og høst er det bare grått og trist. Jeg er klar for snø og vinter tenkte jeg. Jeg kom opp til skolen, holdt på å skli og tryne på gresssletta, klarte heldigvis å unngå det, men måtte snu meg litt rundt for å se om noen fikk med seg min "Bambi på isen"-opptreden. Så, midt inne i en av Hetfields harde gitarsoloer på øret gikk jeg inn i en uvanlig mørk gang på skolen. Der spilles det julemusikk, det er tent røde og lilla stearinlys og den rolige stemningen kom som kasta på meg. Og jaggu sto ikke rektor og assisterende der med store smil, nisseluer, pepperkaker og en stor kaserolle med gløgg. Noe så koselig. Jeg ble nesten litt rørt der jeg stod, og fikk bekreftet nok en gang at jeg stortrives på Skøyen. Jeg har valgt riktig sted å jobbe! Det er viktig å sette pris på de små tingene, og dette var noe som virkelig "made my day".
Takk for det!
Kos dere i adventstida!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar