Jeg så et par øyne en gang

Jeg ryddet opp litt hjemme idag, og gikk gjennom en del gamle ting, og der fant jeg et dikt jeg skrev en gang for lenge siden. Jeg har alltid likt å tenke ut diktstrofer, men jeg har har aldri vært flink til å skrive dem ned. Det er antagelig mest fordi det er skummelt, spesielt med tanke på at noen kanskje skulle komme over dem, og lese dem. Noen ganger ble tankene til hele dikt, og det hendte jeg fikk ned noe av det på papir. Skulle egentlig ønske at jeg var bedre på å skrive ned sånn, kanskje jeg en dag klarer å lage en hel sang. Jeg sitter og plunker på både gitaren og keyboardet vårt iblant også, men det er lenge til det blir noe av det, for foreløpig blir det bare sure akkorder. Og kanksje et dikt til?



Så et par øyne

Så et par øyne, mistet pusten og skle.
Følelse av spenning og rus, glede og bekreftelse.

Så et par øyne, mistet pusten og falt.
Følelse av lykke og forelskelse, håp og støtte.

Så et par nydelige øyne, mistet pusten og stupte.
Følelse av kvalme og vedmod, tomhet og tårer.

Forventninger som ikke ble som de skulle,
ønsket om noe nytt,
håpet som ble slått i bakken,

konsekvensene som kom etterpå
var det ingen som advarte om.

Jeg så et par nydelige øyne - og gråt.