Fotballstjerne med heiagjeng!

På Skøyen skole er det "lærergym" hver torsdag. Det er innbakt i arbeidstiden vår, så vi er ganske heldige. Vi har også en utrolig stor og fin gymsal til disposisjon en uke. Jeg ble forespeilet et variert treningsopplegg, så jeg meldte meg på i håp om å kanksje få trent litt i blant. Jeg har til nå være med på hvertfall 5-6 av 8 ganger, og jeg må si at jeg tok litt feil, sånn treningsopplegg-messig..

Det er nemlig slik at på slike "gymtimer" er det jo selvfølgelig de som har drevet med lagidrett som vil være med, for å blåse støv av noen gamle fotballsko, håndballevner og evnt noen ikke-eksisterende basketkunnskaper. Derfor stiller jeg litt i egen klasse. Det eneste jeg kan vise til i lagidrett er vel strengt tatt koret jeg var med i i ganske mange år. I tillegg spilte jeg håndball noen sesonger, men jeg var så redd for å drite meg ut og spille feil foran de kule jentene på laget, så det var begrenset med ting jeg faktisk lærte meg. Jeg tror jeg spilte ubetydelig ving de få kampene jeg faktisk var med på, og jeg mista vel ballen oftere enn jeg fikk tak i den. Takk og pris for at jeg har blitt noen erfaringer rikere på selvtillit-siden, for her er det ikke mye selvsensur på dumme kommentarer. Jeg må si jeg driter meg ut flere ganger daglig, og det er ikke farlig. Jeg er jo lærer, så litt må man tåle.

I de seks gymtimene jeg har vært med på har vi variert mellom basket, fotball og innebandy, tre sporter som jeg er sånn passelig ræva i alle tre.. Men noen mener at læringskurven min i fotball visstnok raser i været. Basket går det så som så med, jeg klarer nå å få tak i ballen når den kommer mot meg, men jeg tror ennå jeg har tilgode å faktisk score et mål. Innebandy er det egentlig ingen som er så veldig gode på, så jeg ligger ikke milevis unna der, så det var ganske så morro fra starten av. Men i går ble det ikke noe innebandy, det ble til at vi spilte en halv time basket og en halv time fotball. Vi var ti stykker, så det ble passende lag. Jeg må si at jeg synes det bare blir morsommere og morsommere å spille. Jeg har nå ikke klart å score noe ennå, men jeg klarte ganske pent å få tak i ballen, fra en mildt sagt irritert motspiller, opptil flere ganger i løpet av kampen. Jeg merker at jeg løper rundt på banen, sikkert seende ut som en idiot, men jeg koser meg. Jeg smiler og ler, snakker med meg selv og har det bare dødsgøy. Jeg er jo heller ikke konkurransemenneske av rang, så utfallet av kampen er ikke så viktig for meg. Det viktigste er å irritere de gode fotballgutta på det andre laget som synes dette er blodig alvor..

Men presset i går ble hevet noen hakk da plutselig hele "Jenter 8 og 9"- laget stod i døra. Hele jentegjengen i kontaktgruppa mi hang i døra og ropte plutselig "Heia Hanne Marit".. Noe så søtt og koselig men allikevel flaut er det lenge siden jeg har opplevd. Der løper jeg rundt på banen som en tulling, det er jo ikke alltid jeg treffer ballen, og så står hele jentegjengen der og heier på meg og mitt lag. Jeg måtte til og med legge i sensur på språkbruken, for jeg har det med å slenge ut et par gloser om hvor jeg jeg mener den ballen hører hjemme når jeg skyter den veggemellom i stedet for å sentre til en lagkamerat.

Det var derfor veldig morsomt å klare å snappe ballen fra motspiller både tre og fire ganger i løpet av de siste minuttene, og i tillegg klare å sentre ballen videre til en spiller på mitt lag.

Heia Hanne Marit i fotballsko!!